“MARRAKECH”, svarte jeg

Kjære folk!

“Hvilket sted i verden drømmer du om å reise til?” Det var mannen min som spurte. Vi var ute og gikk, og uten å tenke meg noe særlig om, svarte jeg «Marrakech». Deretter gikk vi videre mens praten fortsatte om andre ting, slikt som været og hva vi skulle ha til middag dagen etter. Det var god stemning, og jeg tenkte ikke mer over noe av det vi hadde snakket om før ett par uker etterpå.

«Ja, da skal du til Marrakech da.» Vi hadde drukket kaffe på terrassen, jeg hadde hagejord under neglene og vi ventet barnebarn til pannekakemiddag. «Ok», sa jeg og lo, «vi drar med det samme». Jeg reiste meg for å gå inn. Han stanset meg og sa: «Jeg tuller ikke altså. Vi drar 20. oktober.»

Marrakech, – hva visste jeg om Marrakech? Jeg så for meg 1001 natt, visste at byen kunne by på sterke farger, forunderlige lukter og nye lyder, og jeg kjente kribling i magen. Dette kunne bety eventyr og magi.

I morgen er det 20. oktober. Jeg har som vanlig prøvd å forberede meg. Jeg har pakket klær som skal skjule skuldre og knær, for det er jo vanlig folkeskikk å kle seg slik det sømmer seg i det landet en skal besøke. Jeg har også forstått at jeg ikke skal belage meg på å vandre rundt i de fineste, hvite joggeskoene mine. Fottøyet må visst tåle å bli skittent på vandring i gamlebyen.

Jeg har lest at den eldste delen av Marrakech er som en uoversiktlig labyrint. Det er godt jeg har ei hånd å holde i, for den minimale stedsansen jeg er utrustet med passer verken sammen med uoversiktlig eller labyrint.

Jeg er spent, men jeg gleder meg.

Hilsen fra K-M

Forfatter: Kjærefolk

Litt om meg: - Har avslutta ei mangslungen karriere innanfor norsk skulevesen. - Har eit meir enn 100 år gammalt hus i Ål i Hallingdal, og synes at det er stas. - Gift, mamma, farmor og bonus- både det eine og det andre. - Stort sett blid, glad og nøgd med livet. Kvifor byrjar ei litt gammel dame med blogging? Eg bloggar fyrst og framst fordi eg er glad i å skrive. Det kan jo også hende at det finnes einkvan som har interesse av å bli invitert inn i kvardagen og tankane til eit heilt vanleg kvinnfolk. Vis alle innlegg av Kjærefolk