TANKER PÅ DØDSLEIET

Kjære folk!

Hva kommer jeg til å tenke på den dagen jeg ligger der og kjenner at kreftene holder på å ebbe ut?

I VG 7. april 2013 stod det en artikkel som het «Dette tenker vi på før vi dør», og svaret var enkelt: Ikke på jobb. Ikke på penger. Men på dem vi er glad i.

60 døende nordmenn, i alderen 43 – 95 år, hadde skrevet ned de siste tankene sine. Det var faktisk slik at alt det som hadde opptatt tid og fokus i hverdagslivet, ikke var i tankene deres på det siste. Ingen av dem nevnte jobb, penger eller karriere. Nå handlet det om relasjoner, sorg, barn og barnebarn, venner og kjærlighet. (Oddgeir Synnes` doktoravhandling er tilgjengelig på norske biblioteker)

Å lese slikt, skaper selvfølgelig tanker om hva som er viktig i eget liv. Ønsket om et meningsfylt liv, blir enda sterkere, og dermed også ønsket om en meningsfull avslutning.

Tar jeg vare på øyeblikkene?
Hva gir jeg meg selv lov til?
Er det nødvendig med alle disse bekymringene?
Legger jeg merke til alle gledene?
Får jeg sagt ofte nok at jeg elsker dem?

eg tenkjer
på døden
at kvar dag
kjem den
nærare
og nærare
og på sjela mi
som visstnok ikkje kan
døy
og at det
er rart
sidan eg trur
at sjela mi
må bu i magen
sidan det er der alle kjenslene sit
og då må eg
lure på
kvar sjela mi skal bu
når eg
ikkje lenger
har mage
når den er oske
eller jord

Hilsen fra K-M

Forfatter: Kjærefolk

Litt om meg: - Har avslutta ei mangslungen karriere innanfor norsk skulevesen. - Har eit meir enn 100 år gammalt hus i Ål i Hallingdal, og synes at det er stas. - Gift, mamma, farmor og bonus- både det eine og det andre. - Stort sett blid, glad og nøgd med livet. Kvifor byrjar ei litt gammel dame med blogging? Eg bloggar fyrst og framst fordi eg er glad i å skrive. Det kan jo også hende at det finnes einkvan som har interesse av å bli invitert inn i kvardagen og tankane til eit heilt vanleg kvinnfolk. Vis alle innlegg av Kjærefolk