BREV TIL DEN SOM LESER

Kjære folk!

Dette blogginnlegget er først og fremst et brev til dere som er faste lesere av bloggen min. Jeg vet at noen av dere leser «kjære folk» til morgenkaffekoppen fire dager i uka mens andre leser på senga om kvelden. Jeg har også fått høre at flere av dere samler opp og leser flere innlegg i slengen. Uansett når og hvor, – jeg sette stor pris på dere alle sammen, at dere gidder å lese og at dere av og til støtter med en liten kommentar eller «tommel opp».

IMG_4061

Jeg startet bloggen i september i fjor, og jeg har hygget meg i timevis med å finne tema, lete etter stoff, tenke gjennom, finne ut hva jeg mener og føler og deretter skrive noe personlig som, hvis jeg er heldig, også kan bety noe for andre.

De siste fire ukene har jeg skrevet om verdier. Da jeg startet på dette temaet, listet jeg opp 36 verdier jeg kunne ha lyst til å finne ut mer om. Dere som har fulgt bloggen min, har kunnet lese mine «funn» og tanker om ti av dem.

Det har vært veldig interessant og jeg har lært en masse, men det har også vært ganske vanskelige begreper å finne ut av og ta stilling til. På Facebook fikk jeg tilbakemelding fra Lina der hun sammenlignet slik tankevirksomhet med å bevege seg i en labyrint. Noen ganger har det føltes omtrent slik.

Siden denne bloggen min først og fremst eksisterer fordi jeg har det gøy når jeg skriver, må jeg passe meg for ikke å gå tom og begynne å kjede meg. Det er morsomt å grave seg ned i fagstoff, lære nye ting og gjøre det til mitt, men plutselig for en tid tilbake kom uff-da-nå-gidder-jeg-ikke-mer-følelsen sigende. Å sette seg ned for å skrive hadde blitt omtrent som å være skoletrøtt og likevel måtte gjøre lekser.

Jeg trodde først at det var så enkelt som at jeg trengte en pause fra verdi-skriving. Var det på tide å skrive om noe helt annet? Noe morsomt kanskje? Noe lett, noe lystig eller noe «rett fra levra»?

IMG_4059
Pause!

Jeg startet forberedelsene til nytt tema og er egentlig godt i gang, men det er ikke morsomt mer. Piffen er borte. Derfor har jeg bestemt meg for å ta bloggepause. Jeg legger ikke ned bloggen, for det tripper en god del idéer omkring baki hjernen et sted og det kan godt hende at jeg inviterer dere tilbake til kjaerefolk.com når vi skriver 2020. Fram til da titter jeg kanskje innom av og til og skriver noen ord for å holde kontakten.

Da ønsker jeg dere alle gode dager framover med mulighet for å nyte høstsola, ruskeværet, frostnettene og det første snøfallet.

Veldig vennlig hilsen fra
Karen-Margrethe

 

 

Forfatter: Kjærefolk

Litt om meg: - Har avslutta ei mangslungen karriere innanfor norsk skulevesen. - Har eit meir enn 100 år gammalt hus i Ål i Hallingdal, og synes at det er stas. - Gift, mamma, farmor og bonus- både det eine og det andre. - Stort sett blid, glad og nøgd med livet. Kvifor byrjar ei litt gammel dame med blogging? Eg bloggar fyrst og framst fordi eg er glad i å skrive. Det kan jo også hende at det finnes einkvan som har interesse av å bli invitert inn i kvardagen og tankane til eit heilt vanleg kvinnfolk.

10 kommentarer om “BREV TIL DEN SOM LESER”

  1. Kjære Karen Margrethe! Takk for bloggen din! Jeg leser til morgenkaffen etter frokost og ser fram til dagene bloggen er der. Jeg har ikke lagt igjen kommentarer, burde kanskje gjort det. Men vit at jeg ser deg hver gang jeg leser!
    Jeg ser også at du har lagt svært mye arbeid i det skriver og forstår at det kan være greit med litt pause. Takk for det du har delt med oss til nå👏🥰

    Likt av 1 person

  2. Hei K M

    Nå føler jeg at jeg må skrive noen ord til deg og takke for alle gode innlegg du har kommet med.
    Selv om jeg ikke svarer på alt på fb er det fordi jeg ikke vil at alle skal se hva jeg foretar meg på fb.
    Men du skal vite at jeg har lest alle dine innlegg og er glad for at du har ressurser til å kunne formidle gode og vonde tanker gjennom hverdagen. Ta deg en velfortjent pause og så håper jeg du kommer sterkere tilbake.

    Jeg vil gjerne sende deg linjene til Hans Ludvik Fredheim om å ta vare på stønna.

    Stønna

    Ta vare på stønna
    slepp a inn når hu banker på.
    Rødd plass åt dokk mitt søkna
    for stønna er her å nå.

    Lea setta seg litt ne på
    uansett åssen a er.
    Noe har a å gje dæ
    det er derfor hu er her.

    Ta godt vare på stønna
    og takk for den tida hu satt.
    For akkurat denne eine
    hu kommer aldri att.

    Du trudde lenge at stønna
    var noe du skulle få.
    bære du en gang vart ferdig
    med det du dreiv på med nå.

    Du fekk aldri tid til å åpne
    de ganga hu banke på.
    Og skjønte for seint at stønna
    støtt er her og nå.

    Ha en avslappende dag og kos deg med dine nærmeste 🙂

    Ragnar

    Liker

    1. Tusen takk, Ragnar, for gode ord og for at du delte hele dette vakre diktet. Jeg vil aldri glemme da du deklamerte for «gamlegjengen» i fjor.
      Takk også for at du er slik en trofast leser. Det setter jeg stor pris på og vil fortsette å sette pris på når skrivegleden kommer over meg igjen. 😊

      Liker

  3. Kjære Karen Margrethe
    Du husker kanskje at jeg fortalte deg at bloggen din er den eneste bloggen jeg leser. Forklaringen er enkel : du skriver om vesentlige, og for meg interessante ting. Du har et forbilledlig språk, begge målføre, må vite! Jeg kjenner deg jo fra vårt felles fagforenings-liv gjennom mange år. Der satte du spor etter deg, det skal du vite. Men bloggen din er nok mye mer av deg enn akkurat det. Og derfor har jeg lest alt, men bare sporadisk kommentert. Ta gjerne en pause, du! Jeg følger deg, og ser frem til sporadiske blogginnlegg også. Hovedsaken er jo at du fortsetter med å ha glede av å skrive og det du skriver.
    Førebels takksemd frå gamle Helge, PU-leder i Hedmark lærerlag gjennom ca. 12 år.
    (PU er ikke psykisk utviklingshemmet, men pedagogisk utvalg, nemlig)

    Likt av 1 person

    1. Kjære Helge! Takk for alle disse gode ordene. Det varmer, det skal du vite!! 🤗 Jeg skal nok helt sikkert skrive mer, og da vil jeg være glad for fortsatt å kunne ha deg som leser!! ☺️

      Liker

  4. Slutter meg til alle god-ord og all takk som du fortjener! Har både humret og fått klump i halsen. Ha ikke dårlig samvittighet for blogg-pause, men kom gjerne tilbake og del av ditt overflødighetshorn. Mvh «Elverumsleser» – Kjersti

    Liker

    1. Tusen takk, kjære «Elverumsleser». 😊 Akkurat nå er «hornet» ganske tomt, men en pause vil nok gjøre godt. Jeg kommer tilbake og er glad for å vite at du er der da. 👍

      Liker

Legg igjen en kommentar