Kjære folk!
Jeg har alltid syntes at toleranse har vært et veldig vanskelig begrep, og jeg har aldri fått taket på hva toleranse egentlig er. Siden jeg har hatt problemer med å definere begrepet, har jeg heller ikke vært sikker på om jeg kunne beskrive meg selv som en tolerant person. Etter å ha lest og tenkt ganske mye og også snakket med folk om dette, skal jeg nå forsøke å skrive litt om det, – selv om jeg vel fremdeles sitter med flere spørsmål enn svar.
Kjære folk!
Eg trur det ville ha vore bra for oss om me snakka meir med kvarandre om tru og brukte mindre tid på å diskutere religion.
Eg har hatt mange gode og lange samtaler om å tru og om ikkje å tru, om å tvile og om å lure på det meste. Gjennom slike stunder har eg og samtalepartnaren min kome nærare kvarandre og funne ut at dei aller mest interessante samtalane har me når me trur og/eller ikkje trur det same.
Kjære folk!
Eg meiner at det er ei misforståing mange har når dei seier at tru og religion er same tingen. Trua er berre ein del av dei tankane, handlingane, verdiane, rituala og gjenstandane som til saman utgjer eit system, – ein religion.
I Bibelen vert tru definert slik i Hebreerne 11.1.:
«Tro er den sikre forventning om det man håper på, det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke ses.»
(Eg er lei for at eg ikkje fann sitatet på nynorsk og at eg heller ikkje fann definisjonen på tru frå nokon anna religion. Kanskje einkvan av dei som les dette kan hjelpe meg.)
For å svare på kva tru er, må me vel også spørje for kven? Nokre meiner at trua er ein privatsak, medan andre helst vil dele trua si med så mange som mogeleg.
Kjære folk!
Kva er denne fridomen alle så gjerne vil ha? Snakkar me om personleg eller politisk fridom? Er det suverenitet og sjølvstyre me ropar etter? Eg reknar det som sjølvsagt at alle er einige om at økonomisk fridom er ein føresetnad for likestilling, så den ballen let eg liggje. Me er vel og einige om at den som er fri, sjølv har ansvaret for eigne val og konsekvensane av dei.
Fridom er eit ord som både får meg til å meine ganske sterkt og som set i sving kjensler.
Kjære folk!
Den mentale helsa er minst like viktig som den fysiske helsa vår. Det handler blant annet om å kunne utvikle evnene sine og mestre de dagligdagse utfordringene. Det handler også om sosialt fellesskap. En viktig grunnmur for alt dette, er å trives i det fysiske miljøet og sammen med de menneskene man omgås. Slik er det for oss alle i alle aldre.
Kjære folk!
«Det kan du vere trygg på», seier me.
Å vere trygg vert definert som å ha den kjensla av tillit som kjem når me kjenner at det ikkje er noko som trugar. Men tillit, – kva er det då? Tillit er den kjensla som kjem når ein merkar at andre er gode og ærlege menneske som også er til å stole på.
Dette er vel eit greitt utgangspunkt, er det ikkje?
Kjære folk!
Arbeidet og arbeidsplassen har en stor og viktig plass i menneskers liv. På arbeidsplassen opplever den enkelte vekst, mestring og fellesskap. For mange kan arbeidet bli selve meningen i en periode.
Det er dessverre også slik at altfor mange blir syke av å være på arbeidsplassen sin.
