Kjære folk!
Er kjærleiken det aller viktigaste? No tenkjer eg ikkje berre på den romantiske og seksuelle kjærleiken, men også på kjærleiken til familiemedlemmer og til vener. Det handlar jo om så mykje meir enn dei aller heftigaste kjenslene, dette vesle livet.
Kjære folk!
Det er for stort. Kjærleiken får ikkje plass i eit blogginnlegg. Eg vil ikkje eingong freiste. Det er for mykje. Det er alt. Kven kan skrive om slikt? Ikkje eg, men eg skriv likevel, for ein ting veit eg; kjærleik gjer meg sårbar. Det kan eg skrive om.
Kjære folk!
Over heile kloden er folk opptekne av rettferd. Eg har aldri møtt nokon som seier «nei, det er eg imot». Rettferd er viktig for oss alle, og både du og eg ynskjer at andre skal handsame oss rettferdig, elles kan me kome til å bli såra. Då er det vel ganske ukontroversielt å kjempe for då? Men vanskane oppstår når nokon prøver å presisere kva som ligg i denne rettferda.
Kjære folk!
Dersom vi mener at vennlighet er en verdi, betyr det at å være vennlig ikke bare er en personlig egenskap, men også en etisk beslutning vi tar.
Kjære folk!
Heilt frå mi tid som tillitsvald på 1980 – 90-talet, har «effektivitet» skapt ganske negative kjensler hos meg. Det er vanskeleg å rope hurra for effektivitet i yrker der menneskelege relasjonar, gode samtaler og omsorg for dei svakaste er viktige delar av yrkesutøvinga. På den andre sida og samstundes ser eg på meg sjølv som ei effektiv dame som slett ikkje likar å vere ineffektiv. Når eg gjer husarbeid for eksempel, vil eg gjerne ha ting unna så effektivt som mogeleg utan at det går ut over kvaliteten.
Kjære folk!
Jeg har alltid syntes at toleranse har vært et veldig vanskelig begrep, og jeg har aldri fått taket på hva toleranse egentlig er. Siden jeg har hatt problemer med å definere begrepet, har jeg heller ikke vært sikker på om jeg kunne beskrive meg selv som en tolerant person. Etter å ha lest og tenkt ganske mye og også snakket med folk om dette, skal jeg nå forsøke å skrive litt om det, – selv om jeg vel fremdeles sitter med flere spørsmål enn svar.
Kjære folk!
Eg trur det ville ha vore bra for oss om me snakka meir med kvarandre om tru og brukte mindre tid på å diskutere religion.
Eg har hatt mange gode og lange samtaler om å tru og om ikkje å tru, om å tvile og om å lure på det meste. Gjennom slike stunder har eg og samtalepartnaren min kome nærare kvarandre og funne ut at dei aller mest interessante samtalane har me når me trur og/eller ikkje trur det same.
