Kjære folk!
Alt heng saman med alt, seies det. Slik er det visst med bloggen min i dag og. Når eg skriv om motar og mat, ender eg opp med å tenkje over mine eigne bidrag til klima og miljø, – litt kjærleik og litt vår vart det plass til og.
Kjære folk!
Det hadde dukka opp små spirer av vår. For ei lukke! Dei var så hjarteleg velkomne.
Eg håpar dei overlever resultatet av at Kong Vinter fann ut at det var altfor tidleg for han å reise her ifrå. Desse bileta er tatt på nøyaktig den same staden med berre to dagars mellomrom:
Kjære folk!
Er du av dei som snakkar med deg sjølv? Eg gjer det av og til. Som oftast går den samtalen føre seg inne i hovudet, men det hender at eg mumlar halvhøgt. Dersom eg er aleine, står fast midt i ei strikkeoppskrift eller prøver meg på noko nytt ved komfyren, då hender det at eg treng einkvan å diskutere med.
I dag skriv eg om to ting som eg gjerne kunne ha snakka med fleire om.
Fortsett å lese «ID-KORT, DVALE OG EI LITA UNDRING»Kjære folk!
I dag startar eg med ei lita gladmelding til alle som skulle ynskje at dei hadde vore litt meir hippie på 60- og 70-talet. Denne våren kan me trygt kle oss i demin med stor sleng og romantiske skjorteblusar. For hugs: me er store jenter og gutar, og me kan kle oss akkurat som me vil, heilt uavhengig av alder.
Kjære folk!
Det er mars og det er vår. Det betyr at det no er byrjinga på ein ny sesong. Vårsesongen. Det skulle ha vore slik at me, etter eit heilt år med pandemi, var optimistiske, dansa våryre rundt på kjøkkengolvet og gledde oss til å ta fatt. Dessverre ligg det ei sky av aukande smittetal som ein skugge framfor den glade vårsola. Det er lov å vere litt lei, ikkje sant, – men likevel held me ut og gjer slik dei ber oss om. Sjølvsagt gjer me det.
Bloggen min i dag bêr preg av litt politisk frustrasjon og litt lengt etter det som var normalen.
Fortsett å lese «SYLVI FRÅ SUNNMØRE, REISE OG DET LUKTA FARMOR»Kjære folk!
Alle mine laurdagar startar på den same måten: Eg skriv, medan han eg er så heldig å bu saman med, går ned for å koke kaffi og lage frukost.
Då eg sette meg for å skrive i dag, byrja eg å undre meg over kor mange innlegg det har blitt her på bloggen min. Eg fann ut at dette faktisk er blogginnlegg nummer 215. Ikkje verst, tenkte eg då.
I dag handlar det om endring:
– å pakke ned tyder på at noko skal bli annleis
– å stelle godt med hjernen sin er naudsynt for å unngå negative endringar
Kjære folk!
Blir du vêrsjuk? Kjenner du at energinivået ditt fell når lågtrykket ligg tungt over heimen din når du står opp om morgonen?
Eg er ikkje mykje plaga med svingande humør, men tåke, det mislikar eg. Når skyene ligg heilt ned til dørstokken, kjennest det mykje verre enn regn og ruskevêr.
Ei øy utanfor Newfoundland Canada, er visst den staden i verda der det er mest tåke. Eg trur at Nedre Kleivene, der eg framleis bur, kan bli kvalifisert for ein plass på tåkelista, – i alle fall denne vinteren.
Men fine bilete, det kan det bli:
Eg likar meg best når vêret er slik som det eg vakna til i dag:
Temaet for bloggen min i dag er noko heilt anna enn tåke. I dag handlar det stort sett om hus.
Kjære folk!
Det er godt å ha fine ting å sjå fram til, og det er jo ikkje så forferdeleg lenge til me kan høyre smeltevatnet sildre i takrenna og kjenne ettermiddagssola varme. Eg gler meg til slike småting som å plante stemorsblomar i krukker ved inngangsdøra og plukke hestehov og setje dei i eggeglas på kjøkkenbordet.
Det er ei lukke å vite at det er ein vår som ventar på oss.
Fortsett å lese «BRUKTE BØKER, «PURE AWESOMENESS» OG SNART VÅR»Kjære folk!
Dagane går fort, tenkjer eg. I dag er det allereie den 51. dagen i året. Eg treng noko å feire. Om ni dagar er det mars. Mars er ein vårmånad. Eg vil feire at det snart er vår, sjølv om det har det snødd i natt her eg er.
Men fyrst er det laurdagsblogg, og i dag handlar den om noko som eg ikkje er samd i, noko eg bekymrar meg for og noko eg lengtar etter.
Fortsett å lese «GRATIS FRITID, BEKYMRING OG HÅP OG KULTURLENGT»Kjære folk!
I dag er det fastelavnsundag – blant anna. Frå gammal tid var dette kvelden før byrjinga på fastetida, og det var om å gjere å få i seg næring. I dag er det mange som kallar dagen for bollesundag. Faste skal me ikkje, men bollar, det vil me ha. Men før bollefesten tek til, er det tid for ein sundagsblogg.
