Kjære folk!
God sundagsmorgon!
Denne sundagen skal eg unne meg sjølv å berre vere glad, – og kanskje kan gleda mi smitte over på fleire.
TIL GEITOSTENS PRIS, Å BLI SETT OG FRU HAUST
Forfatter: Kjærefolk
- Halling med bostedsadresse i Holmestrand
- Avsluttet en mangslungen karriere innenfor norsk skolevesen
- Gift, mamma, farmor og bonus- både det ene og det andre
- Stort sett blid, glad og fornøyd med livet
Hvorfor begynner ei nesten gammel dame med blogging?
Jeg blogger først og fremst fordi jeg er glad i å skrive og for å kunne utfordre meg selv ved å gjøre noe nytt.
Jeg tror også at mange synes det er trist når det skapes et inntrykk av at det som virkelig betyr noe i livet er ungdom og skjønnhet. Derfor kan det hende at noen har interesse av å bli invitert inn i hverdagen til en litt gammel dame.
NOKO POSITIVT, VENTE PÅ VINTER OG ELVELANGS
Kjære folk!
God laurdag!
Denne helga vil bloggen min, både i dag og i morgon, bere sterkt preg av at eg har vore på Ål dei siste dagane. Eg er her framleis og nyt vakre septemberdagar i strålande haustrvér.
Å KJEDE SEG, PAPIR OG DET SPANANDE LIVET
Kjære folk!
God sundagsmorgon!
Når du les bloggen min i dag, vil du finne ut at den ber preg av at ho som skriv, langt ifrå er det ein kan kalle «ung og lovande». Av og til er det fint å kunne glede seg over å vere akkurat slik i sin beste alder.
UNDERLEGE TIDER, KLEDE OG TO SMÅ SURE.
Kjære folk!
I dag er det visst den internasjonale migrenedagen. Då eg fann ut det, tenkte eg fyrst at det vil eg i alle fall ikkje skrive noko om på bloggen min, men då eg skumma nedover nettsida, kunne eg lese at «ofte reduseres plagene med økende alder (…)». No, på denne dagen, kan eg altså trøyste andre migrenemenneske med at det stemmer. Denne litt gamle dama har «reduserte plager». Hipp hurra for «økende alder»! Eg ynskjer alle ein god og migrenefri migrenedag.
Eit nyhende som har fanga merksemda mi
Det har skjedd mykje dei siste vekene. Ja, eg vil seie at det er underlege tider me lever i. Omtrent dagleg kjem eg over noko i aviser eller andre media av slikt som gjer meg forundra, trist, uroleg, motlaus, – eller at eg rett og slett må lure på om eg las eller høyrde rett. Her er ei lita liste. Eg plasserer eit vakkert haustbilete mellom kvart punkt. Det kan hende det er fleire enn meg som treng ei lita tenkepause innimellom alt det vonde og vanskelege. (Alle bileta er tekne i Ranum i Våler i Solør den siste veka.)
TRE, FOTBALL OG EI LITA HAUSTGLEDE
Kjære folk!
God sundagsmorgon!
Eg har sagt det før, og eg seier det igjen; dersom morgonen har byrja litt trått, er det aldri for seint å få ein god start på dagen.
Bloggen i dag blir korkje tung eller vanskeleg, men fleire tusen milliardar tre er kanskje verdt eit blogginnlegg? Og korleis står det til med mi manglande fotballinteresse?
Fortsett å lese «TRE, FOTBALL OG EI LITA HAUSTGLEDE»LIKESTILLING I KORONATIDER, FASADE OG LUKKE PÅ EIN STIG
Kjære folk.
Då eg sette meg ned for å setje saman denne bloggen, var det plutseleg ingenting som fungerte slik det skulle. Bileta ville ikkje flytte på seg, og eg fekk melding om at «lagring lot seg ikke gjennomføre». Dette er slikt som gjer meg superirritert. Eg hatar datatrøbbel. Dette gidd eg ikkje meir-tanken kom, eg slo av heile skiten og gjekk for å hente meg ein kopp kaffi. Då eg, etter nokre minutt med roleg inn- og utpust, sette meg ned att, fungerte alt, – men nytt og annleis.
Det er kanskje med datamaskiner som med dei fleste andre ting her i livet; dersom me trykkjer på av-knappen eller koplar av ei for stund, så verkar alt som normalt att. Slik er det vel med deg og meg og.
Fortsett å lese «LIKESTILLING I KORONATIDER, FASADE OG LUKKE PÅ EIN STIG»FANTASI, FJELLFLORA OG DET ER ALLTID EI ÅRSAK
Kjære folk!
God sundagsmorgon!
Er det slik at kvar dag er som eit blankt ark, og at eg kan velje kva slags fargar eg skal fylle det med? Til ein viss grad er det vel slik, sjølv om eg ikkje er aleine om å velje fargar. Det er jo ingen av oss.
No er klokka snart 8. Eg pleier å leggje meg rundt klokka 23. Eg har altså 15 timar i dag som stort sett er mitt eige ansvar å fylle med dei fargane eg ynskjer at dagen min skal ha, – for meg sjølv og for dei eg har rundt meg.
Fortsett å lese «FANTASI, FJELLFLORA OG DET ER ALLTID EI ÅRSAK»
NY MATPOLITIKK, DIGITALISERING OG NOKO SKJEDDE
Kjære folk!
Allereie 15. august såg eg den fyrste, vesle grågåsplogen flyge over oss her på fjellknausen vår. Sumaren er på hell, men eg gjer alt eg kan for å få med meg den siste slumpen av sumar.
Når eg sit, frisk som ein fisk med nakne føter i graset, har eg ikkje mykje å klage over.
Fortsett å lese «NY MATPOLITIKK, DIGITALISERING OG NOKO SKJEDDE»
Å BLI GLAD ATT, Å BLI GLAD I OG Å GÅ TUR
Kjære folk!
God sundag!
23. august er den siste av hundedagane. For ikkje så altfor lenge sidan meinte folk at dersom det kom regn denne dagen, ville det kome til å regne i fire veker.
Her hos meg ser det slik ut i dag, og yr.no seier dette om véret her:
Det ser altså slett ikke så aller verst ut for dei komande vekene, – i alle fall vérmessig.
PERSONLEG FRIDOM I KORONATIDER, STEINBRUER OG Å SNURRE
Kjære folk!
– Kva for ein dag er det i dag?
– Det er i dag, svara Nasse Nøff
– Favorittdagen min, sa Ole Brumm.
Det er ikkje alle dagar det passar å starte med eit slikt A. A. Milne-sitat, men i det siste har eg gledd meg slik til denne dagen at det passar så godt. Det er bloggedag i dag, og det kjennest som veldig lenge sidan sist.
Eg håpar de alle har hatt ein framifrå sumar. Det har eg, og no har eg skrivekløe.
Mange av dei fyrste tekstane mine vil naturleg nok bere preg av slikt eg har opplevd, lest og tenkt desse sumarmånadene. Og kort fortalt kan sumaren min summerast opp med dette biletet:
Fortsett å lese «PERSONLEG FRIDOM I KORONATIDER, STEINBRUER OG Å SNURRE»
