SLIKT EG LIKAR

Kjære folk!

Katastrofane trugar. Den forferdelege krigen i Ukraina rammar også globalt i form av økonomisk nedgang og mat- og energimangel. Det er både natur- og klimakrise som stadig rykker nærare. Både havnivået og temperaturen i havet stig. Alt dette etter at verda har vore gjennom fleire år med pandemi. Kvar skal me hente håp i ei så håplaus tid? I tillegg til aldri å slutte å bry seg, er det rett og slett naudsynt å leite etter og å finne fram kvardagsgledene. 

For meg, som er ein av verdas aller heldigaste heldiggrisar, handlar det fyrst og fremst om å vere merksam på alt det gode eg har i livet mitt. Sjølv om eg trur at eg er ganske flink til å ta vare på dei små gledene, har eg likevel dei siste månadene vore spesielt oppteken av å kjenne etter kva som gjer meg godt. 

Overskrifta kunne ha vore «det skal som oftast ikkje så mykje til» eller «herregud så heldig eg er», men eg valde «SLIKT EG LIKAR». Så enkelt trur eg faktisk det er. Det viser seg også at det aller meste av det eg set stor pris på er ganske billig. 
Her kjem ei slags illustrert liste over gode greier. Den er fullstendig ufullstendig, altså svært mangelfull, og veldig prega av personlege opplevingar som eg har hatt denne seinsumaren og tidleghausten.

Nummer ein på lista mi er hausten. Eg har alltid visst at det er favoritten.

Lars Lillo-Stenberg seier det så godt:»At høsten kommer er noe vi alle kan stole på. Den er ikke som våren som kommer og går uten at man forstår.»
Fortsett å lese «SLIKT EG LIKAR«

Å OPPLEVE OG Å LEVE OPP TIL

Kjære folk!

Me er snart midt i juni, om berre nokre dagar tek om lag 650.000 grunnskuleelevar sumarferie og i dag er det nøyaktig 109 år sidan det vart vedteke at norske kvinner skulle ha stemmerett. Ingenting av dette skal få plass her på bloggen min sjølv om det kan vere litt av kvart å meine om både lengda på skuleferien og om likestilling mellom kjønna.

I dag er det samanhengen mellom orda «opp» og å «leve» som har starta tankerekkja mi. Sidan det blant anna skulle handle om å leve opp til, vart også ordet «forventning» umogeleg å koma utanom. Men fyrst litt om å oppleve.

Eg gler meg over alle dei fine detaljane rundt huset vårt.
Fortsett å lese «Å OPPLEVE OG Å LEVE OPP TIL»

MINNEKNAGGAR OG ANDRE DØROPNARAR 

Kjære folk

Det var ein strålande marsdag. Eg gjekk tur gjennom Gamlevegen. Himmelen var ljosblå, sola vermde i kjakane og ein liten vind ruska meg i håret. Medan eg gjekk der, kom minna susande og på null komma niks var eg ti år og påskeferien hadde nettopp starta.

Her i Gamlevegen hadde eg min trygge leikeplass.
Fortsett å lese «MINNEKNAGGAR OG ANDRE DØROPNARAR «

DERSOM EG PUTTA LIVET MITT NED I EIN KOMMODE


Kjære folk!

September er ein vakker månad, ikkje sant? Eg går ut på trappa og helsar «Hei på deg, haust!» før eg tuslar ut i det doggvåte graset. 


Eg likar det friske draget i den skarpe og kjølege lufta. Eg nyt dei vakre fargane ute og gler meg over den lune stemninga inne. Framleis kan eg pusle i hagen og plukke med meg inn ein glad, liten haustbukett. 

Denne vart plukka i går for å pynte opp i gjestehuset.

Men det var ikkje hausten eg skulle skrive om i dag. 

Fortsett å lese «DERSOM EG PUTTA LIVET MITT NED I EIN KOMMODE»

DEN FYRSTE SOMMAREN I HUSET

Kjære folk 

Sist eg skreiv var det juni. No er august her allereie og byr på ei slags avslutning av sommaren. Eg kjenner at eg likar denne grøderike månaden godt. 

Det er framleis sommarvarme dagar, rips og solbærbuskene står tunge, tida er inne for å kjøpe haustlauk, bake eplekaker og hugse å ta med seg ei lita jakke i sekken. Det er også fint å tenkje attende på mange fine juli-opplevingar. Her kjem nokre av dei:

Fortsett å lese «DEN FYRSTE SOMMAREN I HUSET»

EI FORTELJING OM EI PRESIDENTINNSETJING, SERVICE OG ALEINE

Kjære folk!

Når eg meiner noko positivt om folk, vil eg gjerne formidle det vidare. Sann skryt skal ein ikkje halde for seg sjølv. Sist laurdag fekk eigedomsmeklaren sitt. I dag er det ein annan sin tur.
Men fyrst ei lita forteljing om ei presidentinnsetjing.

Det viser seg stadig at det er lys i tunellen.
Fortsett å lese «EI FORTELJING OM EI PRESIDENTINNSETJING, SERVICE OG ALEINE»

EIN SPANANDE DAG, BASSGANG OG EI MORGONKJENSLE

Kjære folk!

Det hadde vore kjedeleg dersom livet var perfekt og alle morgonar like vakre. Me treng nokre motbakkar og at det er litt humpete av og til,


– men i dag har eg ingen motbakkar å skrive om.

Fortsett å lese «EIN SPANANDE DAG, BASSGANG OG EI MORGONKJENSLE»

BOLIGFOTOGRAFERING, JULENEK OG LITT MØRKREDD

Kjære folk!

Eg lurar på kor mange millimeter det har regna i Holmestrand i det siste. Det er som om det utan opphald har vore klissvått, grått, trist og tåkete dag ut og dag inn. Eg er takksam for at eg ikkje er laga slik at tungsinnet fylgjer lågtrykket. Uansett korleis me har det, gjer det godt å tenne lys både ute og inne. 

Fortsett å lese «BOLIGFOTOGRAFERING, JULENEK OG LITT MØRKREDD»

GAMLE HUS, SIRKULÆRØKONOMI OG VED STEINEN

Kjære folk!

Dette har verkeleg vore ei innhaldsrik veke. Tysdag kom takstmannen, som heldigvis ikkje fann noko gale ved den noverande heimen vår, onsdag var det stylisten sin tur, torsdag vart det gjort ei mislykka forsøk på å leggje inn fibernett i Holmestrand-heimen før me sette oss i bilen og drog til Ål der me hadde møte med ein entreprenør i Ål-huset fredagsmorgonen. Eg skal fortelje meir om noko av dette utover i helga. Ein ting er sikkert; me har det ganske interessant for tida. 

Det var utruleg vakkert i Vats i går då me var ein snartur oppom for å hente julematen vår. Me freistar å hugse på alt.
Fortsett å lese «GAMLE HUS, SIRKULÆRØKONOMI OG VED STEINEN»