Kjære folk!
Denne hausten vil eg gjerne lære noko, oppleve noko eg ikkje har vore borti tidlegare og få mogelegheit til å gå ute i naturen.
Sjølvsagt vil eg og sitte inne framfor TV-en og glo, for eg innrømmer gjerne at det er nokre program eg berre MÅ få med meg, elles vil eg kjenne det som om eg går glipp av noko viktig.
Kjære folk!
Mange starter på nytt 1. januar med nyttårsforsetter og forventninger til seg selv om et sunnere liv og bedre vaner. Jeg har følelsen av å få lov til å starte på nytt hver høst. Da er jeg klar for å snu steiner, åpne dører og leite etter bortgjemte skatter. Det ligger mye uopplevd og uoppdaget og venter på meg rundt svingen og over bakketoppen. Det er jeg helt sikker på. Kanskje ligger det noe spennende og glitrer rett borti hogget her. Det får jeg aldri vite hvis ikke jeg er villig til å ta på meg skoa, gå ut og finne det ut.
Kjære folk!
Noe av det som er så fint når sommerferien er over, er at skolen begynner igjen. Jeg tuller ikke! Jeg har alltid likt skolestart. Som barn handlet det blant annet om å være ett år større, kanskje om noen nye klær, om å rydde i pennalet, om lukta av nye bøker og jordbærviskelær, om alltid å ha noe å fortelle og om hyggen ved å sitte sammen med foreldrene sine og legge bind på bøker med ukjent innhold.
Kjære folk!
Når nettene vert lengre, er det eit signal til lauvtrea våre om at no er det snart på tide å gjere seg klare for vinter og kulde. Blada går raskt frå å vekse til neste fase som er alder og død. Men dei tek ikkje farvel før alle dei verdfulle næringsstoffa er transporterte ut av blada og fram til stamma og røtene der dei vert lagra heilt til ein ny vår då det på nytt er bruk for dei som næring til ny vekst.
I dag freistar eg å beskrive den lukkekjensla eg kan ha når det er skikkeleg ruskever.
Kjære folk!
Musikk påvirker følelsene. Noen ganger er det som om musikken skrur tida tilbake, og plutselig er jeg midt i en gammel lengsel. Andre ganger kan en glad melodi være akkurat det jeg trenger for å bli lettere til sinns. Forskere har visst funnet ut at det ikke er det aller minste merkelig at dette skjer. Når vi lytter til musikk, går nemlig inntrykkene rett inn i hjernens følelsessenter.
Det hender jeg prøver å være inne i musikken. Jeg lukker øynene og gjør hva jeg kan for å åpne ørene mine helt opp. Noen ganger føles det som om jeg kan lene meg mot musikken, puste den inn eller flyte rundt i den. Andre ganger vil jeg bare synge med så høyt jeg kan, og ofte vil jeg danse.
Kjære folk!
Kor godt er det å kome heim?
Då eg var ein unge, då var det å kome heim det same som å kome dit eg budde saman med mor og far min. Det var der dei gode klemmane, dei trygge fanga og den vante lukta var.
