FORANDRING FRYDAR

Kjære folk!

Det kan vere kjekt med litt forandring. Det kan me nok kjenne på kvar og ein av oss av og til. Det er vel derfor folk flyttar på møblane sine, skiftar farge på veggane i stova og kjenner ein sterk trong til å kjøpe stripete handkle for å pynte opp på badet. Men kor lenge varar den nyinnkjøpte fryda eigentleg?

Fortsett å lese «FORANDRING FRYDAR»

IDENTITETSOPPSUMMERING

Kjære folk!

Nå har jeg tegnet en blomst der hvert kronblad representerer en bit av identiteten. Det har vært et morsomt tema å skrive om. Denne gangen har jeg virkelig kjent på hvor viktig det er å klare å være personlig uten å bli for privat. Noen av kronbladene har jeg derfor også bevisst valgt bort. Jeg tror jeg har vært innom det meste, men disse tre må få en liten kommentar før jeg gir meg:

IMG_2313
Hvert kronblad representerer en del av identiteten.

Fortsett å lese «IDENTITETSOPPSUMMERING»

LÆRERHJERTET MITT

Kjære folk!

Hva skal du bli når du blir stor da, jenta mi? Jeg husker spørsmålet. Her er den første gangen jeg kan minnes at jeg hadde noe som kunne ligne på et svar:
Nabokona var bortreist
Vi hadde nøkkelen
og tillatelsen
til å se
fjernsyn

Da jeg
i svart-hvitt og
i bortekaldt
tussmørke hørte
«La meg være ung»
bestemte jeg
at jeg også
skulle bli
Wenche Myhre

Fortsett å lese «LÆRERHJERTET MITT»

DOTTER TIL FJELLFOLK

Kjære folk!

Eg har vakse opp med turterreng på alle kantar og med foreldre som hadde fjellturar og matauk som ein heilt naturleg del av livet. Det skulle mykje til dersom me ikkje skulle ha ski på beina i helgene både vinter og vår. Likeeins var sumar og haust tida for å ferdast på meir eller mindre oppmerka stigar.

IMG_2318
Far og mor – ein god dag i fjellet.

Fortsett å lese «DOTTER TIL FJELLFOLK»

EIT JERNBANESPOR GJENNOM LIVET

Kjære folk!

Me har vel alle ein eller fleire heilt spesielle ting som me festar ein del av identiteten vår til. Eg har blant anna NSB. Vy derimot … Det verste med Vy er ikkje namnet, men å bruke 300 millionarkroner på å byte ut eit tradisjonsrikt og meiningsfylt namn med noko så meiningslaust, det er heilt sprøtt.

Det som no er Vy, er ikkje noko anna enn eit bemanningsselskap. Norske tog AS eig toga. Mantena AS held på med vedlikehaldet. Stasjonsbygningane blir drivne av Rom eiendom. Bane NOR eig skinnegangen osv ,osv, osv.
Det jernbanesporet som går gjennom livet mitt heiter NSB, og det handlar om mykje meir enn skinnene, sjølv om det er dei som både ber og styrer toget. I tillegg er det sjølve banelekamen, svillene, signalanlegget og straumforsyninga. Her kunne eg sikkert ha skrive og brukt både skinner og signalanlegg som bilete på forteljinga om eige liv, men så poetisk blir  det ikkje i dag. No skal eg vere heilt konkret.

Fortsett å lese «EIT JERNBANESPOR GJENNOM LIVET»

Å FINNE RØTENE

Kjære folk!

Det er ikkje så dumt å kjenne og å kjenne på røtene sine.

Det er ein trend i Noreg å leite etter eigne røter. Slektsgransking har blitt stort, og mange nyttar alle tilgjengelege fristunder til å finne opplysningar for å fylle ut eige anekart. Er dei heldige, finn dei og opplysningar om kva som skjedde med forfedrane og -mødrene gjennom livet. Eg har ikkje tålmod til slikt. Med det seier eg ikkje at røter ikkje er viktig for meg. Eg veit mykje om dei to ledda før meg. Det får halde, – i alle fall førebels.

Besteforeldra mine kom alle frå små kår. Dei bokstaveleg tala klatra seg framover i livet, ein frå ein husmannsplass i Gudbrandsdalen og ei frå ei veglaus bygd inst i Sognefjorden. Eg er stolt av småkårsgena mine.

Fortsett å lese «Å FINNE RØTENE»