Kjære folk!
Jeg har lovet meg selv at jeg skal starte alle sommerens innlegg om glede med et bilde av dagens eller gårsdagens utsikt. Hittil har det vært ganske enkelt å gjennomføre, og i dag er det superenkelt. I går valgte vi nemlig å ta en tur til Undredal, hvor min mormor vokste opp, og her er utsikten på vår vei dit.
Kan man kalle seg blomsterplukkoman? Jeg er en slik en, og jeg har alltid vært det. Jeg plukker i grøftekanter, i skogen og i hagen.
Kjære folk!
Gårsdagen var ein god dag. Saman med gamle vener fekk eg servert vassgraut av Votndalen Bygdekvinnelag, var på posesal på biblioteket og gjekk guida omvisning med historia om gamle Sundre. Litt nostalgiprat vart det sjølvsagt og tid til. Før eg tok kvelden, gjekk eg meg ein tur bortom Strandafjorden.
Nostalgi tyder heimlengt, romantisering av det som har vore, lengt attende til ein del av livet ein hadde før eller til ei tidlegare tid. Slik definerer Store norske leksikon nostalgi. For meg, som for dei fleste andre, kan alt dette vere litt sårt, men det kan og gje stor glede.
Kjære folk!
I dag starter jeg med to utsiktsbilder. Jeg er så heldig at jeg har turglade venninner her på Ål, – og både torsdag og i går kunne jeg kombinere hyggelig selskap med vakker natur og fantastisk sommervær.
Kjære folk!
Jeg er på Ål og det er strålende vær.
Her er et lite glimt fra gårsdagens kveldstur.
Dagens glede er latter. Hva er latter egentlig?
Kjære folk!
Fyrst litt utsikt. I går var eg ute og gjekk tur med dotter mi i Eidsfoss, også kalla verdas minste by.
Ein fot fyrst. Den andre etter.
Leit etter rytmen og finne den.
Ha lause hofter og gode sko.
Ikkje tenk på å gå, lat det gå av seg sjølv.
Etter ei stund kan eg la tankane fare dit dei vil, og då vil dei sjeldan i den retninga der bekymringane sit og grublar på sitt.
Kjære folk!
Jeg liker ikke når folk sier «nå må du slappe av litt da» når jeg går rundt og gjør. Bare det å skrive denne overskrifta, virker stressende. Jeg vil bestemme sjøl, og jeg vil ha saker og ting på stell!! Men først dagens utsikt:
Å gi beng, høres slett ikke det aller minste bra ut for meg. Jeg vil jo gjerne bry meg om det meste, om det, det, det og det, – og dessuten føles det bra for meg å sørge for både det ene, det andre og det tredje. «Nei da», sier ekspertisen, «nå har du misforstått. Det er slett ikke meningen å slutte å bry seg om. Du må bare lære deg å prioritere hva som er viktig og hva som ikke er det.» Ja, selvfølgelig, det har jeg forstått.
Kjære folk!
Når jeg ligger der
i halvmørket
og lurer på
hvordan været er,
vet jeg at det er noe
som venter
der ute
noe mer enn vær, noe
å glede seg til.
Kjære folk!
Jeg liker å sove med åpent vindu. Er det en stor eller en liten glede? Sannsynligvis blir det regnet som en ganske liten en, siden den ikke koster penger og heller ikke er særlig ruvende.
Nå er det visst slik at man kan bli syk av både trafikkstøy og svevestøv hvis soveromsvinduet står åpent. Null problem. Her oppå fjellet mitt, står bilene i ro om natta og det eneste jeg tror svever utenfor er fluer, humler og sommerfugler.
Kjære folk!
Er det mulig å trene seg opp til å nyte livet?
I følge en studie publisert i «Health and Place», opplever folk med utsikt over havet færre psykiske plager enn andre.
Siden dette er min hverdagsutsikt når jeg står opp om morgenen, burde kanskje åpningsspørsmålet på dette innlegget være helt unødvendig for meg. Men det er nok ikke fullt så enkelt. Da kunne jo jeg bare bli sittende her og glo, og så ville alt ha vært pur glede. Det må nok mer til enn som så.
Kjære folk!
I dag er eg så heldig at eg kunne vakne til denne utsikta. Eg har nemleg overnatta hos barnebarna mine i natt. Kan det bli betre? Ja, de skulle berre ha sett korleis det ser ut i solskin.
Men over til dei gledene eg hadde tenkt å skrive om i dag. For å kunne bli glad, må eg av og til rydde opp litt i ordbruken.
Kjære folk 