Kjære folk!
Jeg har lovet meg selv at jeg skal starte alle sommerens innlegg om glede med et bilde av dagens eller gårsdagens utsikt. Hittil har det vært ganske enkelt å gjennomføre, og i dag er det superenkelt. I går valgte vi nemlig å ta en tur til Undredal, hvor min mormor vokste opp, og her er utsikten på vår vei dit.
Kan man kalle seg blomsterplukkoman? Jeg er en slik en, og jeg har alltid vært det. Jeg plukker i grøftekanter, i skogen og i hagen.
I Norge har vi allemannsretten som gir oss, som ferdes ute på tur, en del rettigheter. Friluftsloven gir oss lov til å plukke og ta med oss ville blomster så lenge det skjer med hensynsfullhet.
Det finnes ingen estetiske regler for hva som er en vakker bukett, men jeg lærte av mammaen min at jeg skulle snu buketten inne i hånda mi hver gang jeg plukket en ny blomst. Da ville buketten bli rund og fin. Jeg gjorde det slik da jeg var barn, og jeg gjør det slik fremdeles.
Her på Ål er blomstene litt senere ute enn i Holmestrand, så jeg kan ha gleden av den samme fargefloraen i to omganger.
En annen måte å dekorere med nyplukkede blomster, er å sette én enkel blomst i hver vase. Disse vasene er bittesmå.
Det er visst smartest å plukke markblomster tidlig på dagen og aller helst mens det fortsatt er litt kjølig i lufta. Å «plukke» er visst heller ikke det lureste. Det er bedre å klippe eller skjære med skarp redskap for ikke å klemme i stykker de tynne årene i stilken der vannet blir sugd opp gjennom. Det aller dummeste er visst å vandre rundt med buketten i ei klam hånd etter at blomstene er plukket.
Er slike gode råd noe vi blir glade av? Egentlig ikke, tror jeg. Når jeg plukker blomster vil jeg helst bare nyte fargene, luktene, lydene i naturen og glede meg over å holde buketten i hånda på veien hjemover. Det er også veldig sjelden at jeg har med meg skarp redskap når jeg er ute og går.
I dag er det utrygt for regn, men jeg skal på tur, – på leit etter ny utsikt og kanskje en bukett røsslyng.
Hilsen fra K-M
Kjære folk 