SISTEGONGSOPPLEVING, SOLIDARITET OG DENNE TIDA

Kjære folk!

Eg har fortalt om det før. Då eg var lita, sa bestemor mi til meg: «Du må ta vare på fyrstegongsopplevingane, vetlo mi, for det blir færre og færre av dei etter som tida går.» Eg forstod nok ikkje heilt meininga med det då, men eg har tenkt mykje på det sidan. Eg har samla på fyrstegongsopplevingar og funne ut at dei er ganske mange, dersom eg tek meg tid og er merksam når dei kjem. No er eg for eksempel eigar av ein bekk. Det har eg aldri vore før. Den gleda skal eg kjenne skikkeleg på når våren kjem.

Rett bak her klukker bekken.
Fortsett å lese «SISTEGONGSOPPLEVING, SOLIDARITET OG DENNE TIDA»

SNØFNUGG, GÅVER OG SOM FROSTROSENE

Kjære folk!

Det hadde vore fint å kunne teikne kjenslene sine. Er det for eksempel mogeleg å teikne det å glede seg? Kan eit maleri få fram håpet? Kva slags farge har melankolien? Eg veit ikkje. Eg er ingen kunstnar, men eg kjenner att gleda, håpet og melankolien når ein av dei kjem på vitjing. Av og til, når eg ser noko fint, er det ofte noko som vekkjer gode kjensler i meg. Denne vesle tassen fotograferte eg på Ål stasjon i september fjor. Kan han vere eit bilete på ei kjensle? 

For meg kan den vesle stemorsblomen vere lengten, – lengten etter vår og sumar.  Adventstida er tid for lengt, og det kjennes i alle fall godt å lengte etter noko som er fint og som er like rundt hjørnet. Snart er det jul.

Fortsett å lese «SNØFNUGG, GÅVER OG SOM FROSTROSENE»

SITRONHJARTE OG Å GLEDE SEG TIL JUL

Kjære folk!

Det er Luciadagen i dag. For meg er det dagen då det tjuknar i halsen og augo blir blanke. Det er vel ikkje mykje som er vakrare enn ungar, som med stort alvor og ljos i hendene, går rundt og syng med den stemma dei har. Dritkoronaen gjer vel at det blir umogeleg å oppleve dette på nært hald i år. Me får håpe at dei har eit opptak på lager på ein av dei mange TV-kanalane.

«Bo blir Lucia» – fin bok for små ungar. Er det berre jenter som kan vere Lucia?
Fortsett å lese «SITRONHJARTE OG Å GLEDE SEG TIL JUL»

SJÅ KVA ME FANN, JULETRE OG IKKJE I DAG

Kjære folk!

Me kom til Ål onsdag ettermiddag. På turen oppover dalen sat eg berre og stirde ut på vinteren. Du all verda så mykje snøen har å seie for opplevinga av naturen. Her var det verkeleg vinter. Her var det kvit desember slik eg vil at det skal vere. 

Me gjorde denne turen til Ål for å ha eit møte med han som har sagt ja til å leie renoveringsprosjektet vårt. Det eg skriv om i dag, handlar blant anna om slikt som kom til syne under dette møtet.

Fortsett å lese «SJÅ KVA ME FANN, JULETRE OG IKKJE I DAG»

OM Å VELJE og litt om NILSMESSE

Kjære folk!

God morgon!
Veit du at det er Nilsmesse i dag? På primstaven er 6. desember merka av med ei bispelue, ein bispestav eller ein N. Den heilage Nikolas var biskop i Myra i Lykia. Han døyde midt på 300-talet og vart helgen for dei sjøfarande. Legenda fortel også at han hjelpte fattigfolk med gåver. Dette er ein av grunnane til at St. Nikolas og julenissen kjem med gåver til borna. 

I Noreg var det visst tradisjon for å reparere sko denne dagen. Det handlar framleis om sko i Tyskland. Mannen min kan fortelje at der set borna fram skoa sine om kvelden før dei legg seg 5. desember. Dersom dei har vore snille, ligg det gåver i skorne når dei står opp om morgonen den sjette. 


Vanlegvis om sundagane skriv eg litt om både eit sitat og ein tanke. I dag vel eg å slå saman desse to når eg skriv om å velje. 

Fortsett å lese «OM Å VELJE og litt om NILSMESSE»

BOLIGFOTOGRAFERING, JULENEK OG LITT MØRKREDD

Kjære folk!

Eg lurar på kor mange millimeter det har regna i Holmestrand i det siste. Det er som om det utan opphald har vore klissvått, grått, trist og tåkete dag ut og dag inn. Eg er takksam for at eg ikkje er laga slik at tungsinnet fylgjer lågtrykket. Uansett korleis me har det, gjer det godt å tenne lys både ute og inne. 

Fortsett å lese «BOLIGFOTOGRAFERING, JULENEK OG LITT MØRKREDD»