Gamle hus – Kjære folk

MENN EG VIL TAKKE

Kjære folk

Livet mitt har sjølvsagt handla mykje om dameting, kvinnfolkgreier, venninneprat, småjentetankar, kvinnekamp og alt slikt som har hatt sin naturlege plass i eit kvinneliv. Slik har eg det jo framleis og mange av dei personane med viktige plassar i kvardagen min i dag er nettopp kvinner.

Av alle dei kvinnene eg har og har hatt i livet mitt, vil mor mi alltid ha den fremste plassen.

I dag vil eg likevel skrive om menn, – og til og med utan å nemne dei tre mennene som står meg aller nærast og som oftast er i tankane mine. Det har seg nemleg slik at korkje mannen min, sonen min eller barnebarnet mitt ville ha sett særleg stor pris på å få omtale i bloggen min.

Fortsett å lese

HUSET PÅ ÅL, HØGHUS OG Å SKUNDE SEG

Kjære folk!

Blir du vêrsjuk? Kjenner du at energinivået ditt fell når lågtrykket ligg tungt over heimen din når du står opp om morgonen?
Eg er ikkje mykje plaga med svingande humør, men tåke, det mislikar eg. Når skyene ligg heilt ned til dørstokken, kjennest det mykje verre enn regn og ruskevêr.

Ei øy utanfor Newfoundland Canada, er visst den staden i verda der det er mest tåke. Eg trur at Nedre Kleivene, der eg framleis bur, kan bli kvalifisert for ein plass på tåkelista, – i alle fall denne vinteren.
Men fine bilete, det kan det bli:

Eg likar meg best når vêret er slik som det eg vakna til i dag:

Temaet for bloggen min i dag er noko heilt anna enn tåke. I dag handlar det stort sett om hus.

Fortsett å lese

VAKKERT OG NYTTIG OG STRAM MAGE

Kjære folk!

Eg er både litt forundra og ganske glad for at dei som les bloggen min viser så stor interesse for den prosessen me er midt oppi. Det gjer at eg har noko å skrive om. I dag vil eg difor vise fram litt meir av korleis det no ser ut i det som etter kvart skal bli heimen vår.

Det hender at eg tenkjer på litt anna enn hus og. Her er to små eksempel:
– I Holmestrand har vinteren regna vekk, og eg vil jo helst ha skikkeleg vinter når det er vinter, men det hender at det er vakkert her likevel.

– Sist helg fekk eit oppslag i Dagbladet pulsen min til å stige såpass høgt at eg måtte skrive litt om det. Men fyrst hus.

Fortsett å lese

SJÅ KVA ME FANN, JULETRE OG IKKJE I DAG

Kjære folk!

Me kom til Ål onsdag ettermiddag. På turen oppover dalen sat eg berre og stirde ut på vinteren. Du all verda så mykje snøen har å seie for opplevinga av naturen. Her var det verkeleg vinter. Her var det kvit desember slik eg vil at det skal vere.

Me gjorde denne turen til Ål for å ha eit møte med han som har sagt ja til å leie renoveringsprosjektet vårt. Det eg skriv om i dag, handlar blant anna om slikt som kom til syne under dette møtet.

Fortsett å lese