Kjære folk!
Dette blogginnlegget er først og fremst et brev til dere som er faste lesere av bloggen min. Jeg vet at noen av dere leser «kjære folk» til morgenkaffekoppen fire dager i uka mens andre leser på senga om kvelden. Jeg har også fått høre at flere av dere samler opp og leser flere innlegg i slengen. Uansett når og hvor, – jeg sette stor pris på dere alle sammen, at dere gidder å lese og at dere av og til støtter med en liten kommentar eller «tommel opp».
Kjære folk!
Dette er ein stolt dag! Heilt sidan 1974 har TV-aksjonen blitt gjennomført i Noreg og det er no ein tradisjon at bøsseberarar går frå dør til dør for å samle inn pengar til eit godt formål. Dersom me måler innsamlingsaksjonen i innsamla pengar per person, er den årlege norske TV-aksjonen verdas største innsamlingsaksjon. Sidan 1974 har me samla inn heile ni milliardar.
I år går pengane til organisasjonen CARE og eg håpar at me kjem til å gje slik at me kjenner det, – kjenner det litt i alle fall.
Kjære folk!
Er kjærleiken det aller viktigaste? No tenkjer eg ikkje berre på den romantiske og seksuelle kjærleiken, men også på kjærleiken til familiemedlemmer og til vener. Det handlar jo om så mykje meir enn dei aller heftigaste kjenslene, dette vesle livet.
Kjære folk!
Det er for stort. Kjærleiken får ikkje plass i eit blogginnlegg. Eg vil ikkje eingong freiste. Det er for mykje. Det er alt. Kven kan skrive om slikt? Ikkje eg, men eg skriv likevel, for ein ting veit eg; kjærleik gjer meg sårbar. Det kan eg skrive om.
Kjære folk!
Over heile kloden er folk opptekne av rettferd. Eg har aldri møtt nokon som seier «nei, det er eg imot». Rettferd er viktig for oss alle, og både du og eg ynskjer at andre skal handsame oss rettferdig, elles kan me kome til å bli såra. Då er det vel ganske ukontroversielt å kjempe for då? Men vanskane oppstår når nokon prøver å presisere kva som ligg i denne rettferda.
Kjære folk!
Dersom vi mener at vennlighet er en verdi, betyr det at å være vennlig ikke bare er en personlig egenskap, men også en etisk beslutning vi tar.
Kjære folk!
Heilt frå mi tid som tillitsvald på 1980 – 90-talet, har «effektivitet» skapt ganske negative kjensler hos meg. Det er vanskeleg å rope hurra for effektivitet i yrker der menneskelege relasjonar, gode samtaler og omsorg for dei svakaste er viktige delar av yrkesutøvinga. På den andre sida og samstundes ser eg på meg sjølv som ei effektiv dame som slett ikkje likar å vere ineffektiv. Når eg gjer husarbeid for eksempel, vil eg gjerne ha ting unna så effektivt som mogeleg utan at det går ut over kvaliteten.
Kjære folk!
Jeg har alltid syntes at toleranse har vært et veldig vanskelig begrep, og jeg har aldri fått taket på hva toleranse egentlig er. Siden jeg har hatt problemer med å definere begrepet, har jeg heller ikke vært sikker på om jeg kunne beskrive meg selv som en tolerant person. Etter å ha lest og tenkt ganske mye og også snakket med folk om dette, skal jeg nå forsøke å skrive litt om det, – selv om jeg vel fremdeles sitter med flere spørsmål enn svar.
Kjære folk!
Eg trur det ville ha vore bra for oss om me snakka meir med kvarandre om tru og brukte mindre tid på å diskutere religion.
Eg har hatt mange gode og lange samtaler om å tru og om ikkje å tru, om å tvile og om å lure på det meste. Gjennom slike stunder har eg og samtalepartnaren min kome nærare kvarandre og funne ut at dei aller mest interessante samtalane har me når me trur og/eller ikkje trur det same.
Kjære folk!
Eg meiner at det er ei misforståing mange har når dei seier at tru og religion er same tingen. Trua er berre ein del av dei tankane, handlingane, verdiane, rituala og gjenstandane som til saman utgjer eit system, – ein religion.
I Bibelen vert tru definert slik i Hebreerne 11.1.:
«Tro er den sikre forventning om det man håper på, det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke ses.»
(Eg er lei for at eg ikkje fann sitatet på nynorsk og at eg heller ikkje fann definisjonen på tru frå nokon anna religion. Kanskje einkvan av dei som les dette kan hjelpe meg.)
For å svare på kva tru er, må me vel også spørje for kven? Nokre meiner at trua er ein privatsak, medan andre helst vil dele trua si med så mange som mogeleg.
Kjære folk 