Kjære folk!
Dersom vi mener at vennlighet er en verdi, betyr det at å være vennlig ikke bare er en personlig egenskap, men også en etisk beslutning vi tar.
Vi velger om vi
- smiler til personen som står foran oss i køen
- reiser oss for den høygravide dama på trikken
- hjelper den gamle mannen med å få kofferten inn på toget
- takker for god service på restauranten
Det tar tid å være vennlig. Det nytter ikke bare å haste forbi. Et lite «hei» er ikke nok. Vi må i det minste bremse ned på farten, stoppe opp ei lita stund, møte blikket, smile og vise med hele kroppen at «her er jeg og jeg ser deg».
Når jeg velger å skrive om vennlighet, er det fordi det er viktig for meg. Det er viktig å være vennlig, og det føles viktig å bli møtt med vennlighet.
Vi har alle en psykisk helse som blant annet handler om hvor trygge vi føler oss og om hvor forutsigbare vi føler at omgivelsene våre er. Alle har det bedre med vennlige mennesker rundt seg. Jeg tror også at de aller fleste trives med å vise vennlighet. Det gjør godt å gjøre noe godt for andre, og her teller alle små handlinger som et smil, en håndsrekning og et støttende ord. Det fine er at dette er helt gratis og at det ikke må planlegges. Dessuten: Vennlighet smitter!
Sitatene om vennlighet er mange. Jeg har plukket ut tre som jeg liker godt:
Mark Twain:
Vennlighet er et språk som de døve kan høre og de blinde kan se.
Paulus (Fil.4):
La alle mennesker få merke at dere er vennlige.
Platon:
Ved å bry oss om andres lykke, finner vi vår egen.
Men for å kunne være vennlige, må vi jo være trygge i oss selv. Det betyr at vi må ta oss selv på alvor og behandle oss selv pent.
Til slutt har jeg et ønske:
Jeg ønsker at vennlighet kommer inn som tema i utdannelsen til alle som skal ha med mennesker å gjøre. Og hvem skal ikke det?
Hilsen fra K-M
Kjære folk 