Kjære folk!
Har du pynta til påske? Eg har pynta bitte lite grann. Dersom eg konsentrerer meg om å berre feste blikket på desse små, ser eg ikkje alle pappeskene. Midt på det provisoriske salongbordet vårt er det heilt normal påske.
Kjære folk!
Eg er nok ikkje eit halvvegsmenneske. Når eg fyrst er i gang, så set eg fart og køyrer på. Det er like greit å få det gjort.
Det fine med det, er at eg stort sett er ute i god tid med det meste. Det trivst eg med. Ei av baksidene er at eg har litt vanskeleg for å sitje i ro dersom det er noko som skulle ha vore gjort. No om dagen er det pakking som står på programmet, men eg skal roe litt ned i påskeveka.
I dag handlar det korkje om påske eller pakking, men om økonomi og gamle ting.
Kjære folk!
Det hender at eg verkeleg kjenner at eg sakanar sosialt fellesskap, og eg har fundert ein del rundt det i det siste. Her ein dagen kom eg på at når me skal på vitjing til einkvan, eller me er invitert bort til nokon, seier eg ofte at «eg håpar det blir triveleg». Eg har tenkt litt meir på akkurat det og funne ut at den trivnaden har eg jo sjølv eit ansvar for å ta med meg inn til folk når eg går for å vere i sosialt lag.
I dag skriv eg om smil, latter og lurar på korleis me eigentleg har det for tida.
Kjære folk!
Alt heng saman med alt, seies det. Slik er det visst med bloggen min i dag og. Når eg skriv om motar og mat, ender eg opp med å tenkje over mine eigne bidrag til klima og miljø, – litt kjærleik og litt vår vart det plass til og.
Kjære folk!
Det hadde dukka opp små spirer av vår. For ei lukke! Dei var så hjarteleg velkomne.
Eg håpar dei overlever resultatet av at Kong Vinter fann ut at det var altfor tidleg for han å reise her ifrå. Desse bileta er tatt på nøyaktig den same staden med berre to dagars mellomrom:
Kjære folk!
Er du av dei som snakkar med deg sjølv? Eg gjer det av og til. Som oftast går den samtalen føre seg inne i hovudet, men det hender at eg mumlar halvhøgt. Dersom eg er aleine, står fast midt i ei strikkeoppskrift eller prøver meg på noko nytt ved komfyren, då hender det at eg treng einkvan å diskutere med.
I dag skriv eg om to ting som eg gjerne kunne ha snakka med fleire om.
Fortsett å lese «ID-KORT, DVALE OG EI LITA UNDRING»Kjære folk!
I dag startar eg med ei lita gladmelding til alle som skulle ynskje at dei hadde vore litt meir hippie på 60- og 70-talet. Denne våren kan me trygt kle oss i demin med stor sleng og romantiske skjorteblusar. For hugs: me er store jenter og gutar, og me kan kle oss akkurat som me vil, heilt uavhengig av alder.
Kjære folk!
Det er mars og det er vår. Det betyr at det no er byrjinga på ein ny sesong. Vårsesongen. Det skulle ha vore slik at me, etter eit heilt år med pandemi, var optimistiske, dansa våryre rundt på kjøkkengolvet og gledde oss til å ta fatt. Dessverre ligg det ei sky av aukande smittetal som ein skugge framfor den glade vårsola. Det er lov å vere litt lei, ikkje sant, – men likevel held me ut og gjer slik dei ber oss om. Sjølvsagt gjer me det.
Bloggen min i dag bêr preg av litt politisk frustrasjon og litt lengt etter det som var normalen.
Fortsett å lese «SYLVI FRÅ SUNNMØRE, REISE OG DET LUKTA FARMOR»
Kjære folk 