Lister – Kjære folk

SLIKT EG LIKAR

Kjære folk!

Katastrofane trugar. Den forferdelege krigen i Ukraina rammar også globalt i form av økonomisk nedgang og mat- og energimangel. Det er både natur- og klimakrise som stadig rykker nærare. Både havnivået og temperaturen i havet stig. Alt dette etter at verda har vore gjennom fleire år med pandemi. Kvar skal me hente håp i ei så håplaus tid? I tillegg til aldri å slutte å bry seg, er det rett og slett naudsynt å leite etter og å finne fram kvardagsgledene.

For meg, som er ein av verdas aller heldigaste heldiggrisar, handlar det fyrst og fremst om å vere merksam på alt det gode eg har i livet mitt. Sjølv om eg trur at eg er ganske flink til å ta vare på dei små gledene, har eg likevel dei siste månadene vore spesielt oppteken av å kjenne etter kva som gjer meg godt.

Overskrifta kunne ha vore «det skal som oftast ikkje så mykje til» eller «herregud så heldig eg er», men eg valde «SLIKT EG LIKAR». Så enkelt trur eg faktisk det er. Det viser seg også at det aller meste av det eg set stor pris på er ganske billig.
Her kjem ei slags illustrert liste over gode greier. Den er fullstendig ufullstendig, altså svært mangelfull, og veldig prega av personlege opplevingar som eg har hatt denne seinsumaren og tidleghausten.

Nummer ein på lista mi er hausten. Eg har alltid visst at det er favoritten.

Lars Lillo-Stenberg seier det så godt:»At høsten kommer er noe vi alle kan stole på. Den er ikke som våren som kommer og går uten at man forstår.»

Fortsett å lese

DANSE, RYDDE, KASTE OG STYLE

Kjære folk!

God morgon!
Det seiest at det er tre ting som kan gjere det umogeleg å få sove; å ha dårleg samvit, å måtte tisse og å vere kald på føtene. Det var ikkje noko av dette som plaga meg i natt, men eg sov ikkje mykje likevel. No veit eg at det også kan vere vanskeleg å sove når ein har veldig mykje fint å tenkje på.

Denne vakre nøkkelen høyrer til i eit av uthusa i det som skal bli den nye heimen vår.

Fortsett å lese

TIL Å RISTE PÅ HOVUDET AV, HENDER OG FARGEBYTE

Kjære folk!

Eg har høyrt at Knut T. Storbukås, betre kjent som Sputnik, skal ha sagt «I hele min tid har jeg aldri lest en bok». Heilt ærleg tala, så er det no lenge sidan eg har lest ferdig ein roman. Det er så mykje anna å lese og så mykje anna å tenkje på og gjere, at eg finn inga ro. Eg håpar det betrar seg etter kvart. Enn så lenge er det trøyst å finne i desse orda til Toralv Maurstad: «Man blir ikke nødvendigvis dypsindig av å bo i en lenestol og lese bøker.»

Då tek eg fatt på denne laurdagsbloggen, som blant anna har eit lite avsnitt om ei bok.

Fortsett å lese

MUSIKK – RETT INN I FØLELSESSENTERET

Kjære folk!

Musikk påvirker følelsene. Noen ganger er det som om musikken skrur tida tilbake, og plutselig er jeg midt i en gammel lengsel. Andre ganger kan en glad melodi være akkurat det jeg trenger for å bli lettere til sinns. Forskere har visst funnet ut at det ikke er det aller minste merkelig at dette skjer. Når vi lytter til musikk, går nemlig inntrykkene rett inn i hjernens følelsessenter.

Meg, platespilleren og én av yndlingsplatene.

Det hender jeg prøver å være inne i musikken. Jeg lukker øynene og gjør hva jeg kan for å åpne ørene mine helt opp. Noen ganger føles det som om jeg kan lene meg mot musikken, puste den inn eller flyte rundt i den. Andre ganger vil jeg bare synge med så høyt jeg kan, og ofte vil jeg danse.

Fortsett å lese «MUSIKK – RETT INN I FØLELSESSENTERET»

Å VÆRE MOR TIL VOKSNE BARN

Kjære folk!

Barn vil alltid være sønner og døtre, og en mamma vil alltid være mamma. Slik er det, og slik vil det alltid være. En mamma vil alltid bekymre seg og ønske å gjøre alt hun kan for at barna skal ha et godt liv. Ingen jeg har snakket med har sagt at det alltid er enkelt å være mor til voksne barn. Jeg har forsøkt meg på noen mammaregler, og tenkte kanskje at andre kunne ha behov for å kjenne seg igjen i lista mi.

Fortsett å lese «Å VÆRE MOR TIL VOKSNE BARN»

EIN SKIKKELEG GOD VEN – KVA ER DET?

Kjære folk!

Eg har tidlegare skrive at vener er folk eg både likar og liknar. Eg har og ein del andre ting til felles med mine svært gode vener. Me eig noko saman. Eit eller fleire av desse punkta må altså på lista:

Oppleving/samhald i barndomen
Felles utfordringar på jobben
Deler noko hemmeleg
Har hjelpt og støtta kvarandre

Dette gjer at me ofte ikkje treng å seie noko. Me veit at den andre tenkjer på akkurat det same. Me kan sjå kvarandre inn i augo og vite kva som gjeld akkurat no.

Min gode ven, Anne og eg ved Vermundsjøen

Fortsett å lese «EIN SKIKKELEG GOD VEN – KVA ER DET?»

FOR ALT I HELE VERDEN

Kjære folk!

Det er så lett å bli overveldet av alle krisene og å føle seg ute av stand til å gjøre noe som helst for å hjelpe. Jeg orker ikke å gå rundt med dårlig samvittighet for alt i hele verden. Jeg må gjøre noe, men jeg har innsett at jeg ikke kan gjøre noe med alt.

Fortsett å lese «FOR ALT I HELE VERDEN»

FEM SONGAR SOM FÅR JULA FRAM I MEG

Kjære folk!

Det er festa mange juleminner til julemusikk. Her er fem julesongar som vekkjer både minner og sterke kjensler hos meg:

Julekveldsvisa
Er det ikkje rart? Same kvar me kjem frå og uansett kor gamle me er, så vert det liksom ikkje jul utan Alf Prøysen.

Fortsett å lese «FEM SONGAR SOM FÅR JULA FRAM I MEG»

JULEGÅVEYNSKJE

Kjære folk!

Når nokon spør meg kva eg ynskjer meg til jul, gjer eg kva eg kan for å gje eit godt svar. Eg reknar med at dei er som meg, dei ynskjer å gje noko mottakaren vil bli glad for. Dersom eg blir glad, vil det gjere dei glade og. Dette er ein fin runddans av positive kjensler.

Her kjem eit dikt om gåveynskjer som ikkje kan pakkast inn i glansa papir.

Fortsett å lese «JULEGÅVEYNSKJE»

HVOR KOMMER IDEENE FRA?

Kjære folk!

Jeg har fått spørsmål om hva som inspirerer meg og om hvor alle idéene kommer fra. Det er klart jeg trenger «hjelp» for å finne på noe å skrive om. Jeg vil slett ikke bruke uttrykk som at «ånden skal komme over meg», for det er jo ikke akkurat åndsverk det jeg holder på med, men jeg må likevel finne motivasjon fra noe eller noen før jeg setter meg ned for å skrive. En eller annen idé må ha tatt form før skrivelysta innfinner seg.

Noen ganger har jeg et indre driv som både får meg i gang og som holder meg i gang. Av og til flyr tida av gårde mens jeg skriver, og plutselig har det gått flere timer uten at jeg har merket det. Da er det mest moro å skrive. Det er vel de gangene jeg har vært «inspirert» og ikke bare motivert da kanskje.

Jeg har prøvd å tenke over hva som motiverer/inspirerer, og her kommer noe av det jeg tror er svaret:

Fortsett å lese «HVOR KOMMER IDEENE FRA?»