Kjære folk!
Jeg har fått spørsmål om hva som inspirerer meg og om hvor alle idéene kommer fra. Det er klart jeg trenger «hjelp» for å finne på noe å skrive om. Jeg vil slett ikke bruke uttrykk som at «ånden skal komme over meg», for det er jo ikke akkurat åndsverk det jeg holder på med, men jeg må likevel finne motivasjon fra noe eller noen før jeg setter meg ned for å skrive. En eller annen idé må ha tatt form før skrivelysta innfinner seg.
Noen ganger har jeg et indre driv som både får meg i gang og som holder meg i gang. Av og til flyr tida av gårde mens jeg skriver, og plutselig har det gått flere timer uten at jeg har merket det. Da er det mest moro å skrive. Det er vel de gangene jeg har vært «inspirert» og ikke bare motivert da kanskje.
Jeg har prøvd å tenke over hva som motiverer/inspirerer, og her kommer noe av det jeg tror er svaret:
- Å lese.
Når jeg er på leting etter skrivelyst, leser jeg alt jeg kommer over (aviser, magasiner, reklame) og noterer alle de setningene jeg synes er fine – uansett hva de handler om. Plutselig dukker det opp et tema eller et problem jeg har lyst å sette flere ord på. - Nyheter
Jeg vil spesielt nevne Nyhetsmorgen i NRK p2 og Dagsnytt 18. Her får jeg grundig nyhetsdekning, debatter, kommentarer og kulturnytt. Det hender ikke så sjelden at jeg blir enten engasjert eller irritert eller begge deler. - Kulepenner
Jeg liker skriveredskap som skriver «mykt» og litt tykt uten at jeg må trykke hardt mot underlaget. Når jeg kan skrive slik at det flyter nesten av seg selv, og bokstavene blir jevne og vakre, da blir jeg glad. - Å gå
Når jeg går, kommer jeg i kontakt med min egen rytme og med de omgivelsene jeg beveger meg i. Selv om jeg går fort, er det å gå en sakte aktivitet. Jeg tenker egentlig ikke, men lar bevisstheten være hos denne monotone bevegelsen det er å gå. Av og til får jeg luftet ut bekymringer slik at det blir hyggeligere inne i hodet mitt. Noen ganger kommer idéene seilende, og jeg må skynde meg hjem for å notere. - Balanse og symmetri
Det kan være førstesider, plateomslag, fotografier, innredning – egentlig hva som helst. Jeg liker balanse og symmetri, men det vakre må ha et snev av det uperfekte. For at det skal inspirere, må det finnes en liten asymmetri, en flekk av en farge som egentlig ikke passer inn eller en liten dissonans. Det helt perfekte er ikke inspirerende, det er bare kjedelig. - Selvsagt blir jeg inspirert av folka mine. De er jo selve meningen med livet mitt.
Noen ganger blir det noe på bloggen min, andre ganger et dikt, mange ganger forblir notatet bare en lapp som jeg samler på fordi jeg tror jeg kanskje kan få bruk for den en eller annen gang, – men som oftest havner det i papirkurven. Det jeg grep fatt i syntes som en god idé, men jeg klarte ikke å videreutvikle den til noe annet enn bare en idé.
Er det noen som har giddet å lese hele dette pratet? Jeg er i tilfelle imponert!
Hilsen fra K-M
Nå kom jeg på en litt sær ting som kan virke inspirerende. Den fortjener et eget skriveri. I morge
Kjære folk 