EN SÆR, LITEN GLEDE

Kjære folk!

I dag vil jeg dele en liten glede som nok mange vil mene er ganske sær: Jeg liker å vente.

Å vente er definert som å avstå fra å gjøre noe over en viss tid ved å sitte eller å stå stille på en viss plass eller ved å la en situasjon hvile. Slik venting skjer vanligvis fordi det en venter på først inntreffer senere.

Å vente trenger ikke å være en passiv situasjon. Nei, for meg gir venting meg en mulighet til å sitte eller stå i ro og la tankene vandre rundt omkring på egenhånd med meg som tilskuer. Ventetid er en liten pause som er bare min. Jeg eier den helt selv og ingen forventer noe annet av meg enn at jeg sitter/står i ro og er. Det er min egen ventetid. Det er mitt eget pustehull som det ofte kommer hoppende de merkeligste tanker ut ifra.

Etter at navnet mitt er ropt opp, etter at det har sagt «pling» og nummeret mitt lyser på displayet, etter at jeg har fått beskjed om å «go to gate» eller når jeg ser bussen komme borte i svingen, da er det min tur igjen. Da er det min oppgave å møte mine egne og andres forventninger.

Det er fint
å vente. Sitje
åleine og i fred
inne i eige hovud
og vente
Kome for tidleg
berre for å ha
tid
til å sitje
og vente. Morgondagane
kjem tidsnok
og dagane etterpå med sitt
rollespel. Då
kan eg gå
i bresjen
gå til nyval
og danne regjering
med trommevirvlar
og eige drillkorps
Det er fint
å vente

Hilsen fra K-M

Forfatter: Kjærefolk

Litt om meg: - Har avslutta ei mangslungen karriere innanfor norsk skulevesen. - Har eit meir enn 100 år gammalt hus i Ål i Hallingdal, og synes at det er stas. - Gift, mamma, farmor og bonus- både det eine og det andre. - Stort sett blid, glad og nøgd med livet. Kvifor byrjar ei litt gammel dame med blogging? Eg bloggar fyrst og framst fordi eg er glad i å skrive. Det kan jo også hende at det finnes einkvan som har interesse av å bli invitert inn i kvardagen og tankane til eit heilt vanleg kvinnfolk. Vis alle innlegg av Kjærefolk