God morgon!
Eg trur på denne morgonen, på denne dagen, på denne våren.
Eg har lyst til å feire, – og her på bloggen min gjer eg det med litt unyttig skriveri, ein gammaldags biltur og nokre bobler.
På mange måtar har dette vore ei strålande vårveke, men kvardagen er likevel ikkje akkurat så lett å setje ord på. Nesten ingenting er slik det pleier å vere. Mildt sagt annleis. Såpass annleis at det er tema som rett og slett kjennest som upassande å skrive om. I vekevis har det forståeleg nok nesten ikkje vore anna å lese i avisene enn om koronaviruset.
No vitnar det forhåpentlegvis om litt ljosare koronatider når me kan lese og høyre nyheiter om både etterretningstenestelov og tillit eller ikkje til ny oljefondsjef. Alt dette medan sola skin og våren bokstaveleg tala kjem sprettande.
Det er aldri for seint å få ein god start på dagen, seiest det. Eg har allereie starta bra, kjenner eg og håpar det tyder at resten av dagen vil bli ein god ein.
Det er tre fysiske ting eg helst ikkje vil gje slepp på. Det er godt grovbrød, mjukt do-papir og papiraviser. (Tenk at me kallar det pairaviser. Det er ikkje SÅ mange åra sidan at å setje papir framfor avis var heilt unødvendig. Kva skulle avisa elles vere laga av liksom?)
I dag er det laurdag, pairavisdag, og derfor litt ekstra hyggeleg.
Godt brød og aviser er med å gjere laurdagsmorgonen god.
Eg håpar alle som les dette har hatt ei god påske så langt. Om eitt par dagar er den merkelege kvardagen i gang att der me skal fortsetje med å halde oss heime så mykje som mogeleg. Det er ikkje heilt tilfeldig at eg i dag skriv om leik og opplevingar i nærmiljøet. Men fyrst eit sitat.
I dag er eg i det filosofiske hjørnet.
Det eg byrjar å skrive om, er kanskje ikkje så morosamt, men det er godt meint. Me treng å bli minna på slikt og.
«Nokre gonger snør det i april.
Nokre gonger gjør det vondt i april.
Nokre gonger blør det i april.
Nokre gonger er det perfekt i april.»
Frode Grytten