Stikkord: mor

POLITIKK FOR ETTERPÅ, MOR OG «KJENNER EG DEG?»

Kjære folk!

På mange måtar har dette vore ei strålande vårveke, men kvardagen er likevel ikkje akkurat så lett å setje ord på. Nesten ingenting er slik det pleier å vere. Mildt sagt annleis. Såpass annleis at det er tema som rett og slett kjennest som upassande å skrive om. I vekevis har det forståeleg nok nesten ikkje vore anna å lese i avisene enn om koronaviruset.

IMG_5015

No vitnar det forhåpentlegvis om litt ljosare koronatider når me kan lese og høyre nyheiter om både etterretningstenestelov og tillit eller ikkje til ny oljefondsjef. Alt dette medan sola skin og våren bokstaveleg tala kjem sprettande.

IMG_5053
Det er vår rundt huset.

 

Fortsett å lese «POLITIKK FOR ETTERPÅ, MOR OG «KJENNER EG DEG?»»

Å LYFTE BLIKKET, GUILTY PLEASURES OG Å TRENGE EI MOR

Kjære folk!

God laurdagsmorgon!

Då eg var ung, hende det at eg gjekk bort til bokhylla heime, drog ut ei tilfeldig bok, opna den og sette fingeren ned på ei av sidene. Den setninga som peikefingeren min råka, skulle liksom fortelje meg noko om den dagen eg hadde framfor meg. Det må vere meir enn 50 år sidan eg leika den leiken sist, men i dag …
– Nå må du ikke være så redd, sier han.
Side 117 i «G for Goggen» av Tove Nilsen

IMG_4873

Det var vel ikkje den verste måten å starte dagen på.

Fortsett å lese «Å LYFTE BLIKKET, GUILTY PLEASURES OG Å TRENGE EI MOR»

Å MISTE

Kjære folk!

Det er vondt!
Det heiter sorg.
Sorga kan vere så stor at all tidlegare smerte vert for småting å rekne.

Då far min døyde, måtte eg passe på mor mi. Det var ikkje plass for sorga mi.
Då mor mi døyde, trengde sorga etter dei begge inn i alle cellene i kroppen. Verda stoppa opp. Bereveggane i livet mitt var borte. Slik var det sjølv om eg nærma meg 50 år. Dei som hadde gjort meg til den eg var, fantes ikkje meir. Aldri meir skulle nokon vere så mjuk inne i hjartet sitt for meg.

Fortsett å lese «Å MISTE»