Kjære folk!
Norge er et av landene i verden med minst ulikheter. Men forskjellen på hva folk tjener har økt siden 2009, og fra 2013 til 2015 økte ulikhetene med 9,7%. Det er en slags politisk enighet om at de økonomiske ulikhetene er økende, men den store uenigheten ligger i forklaringen og eventuelle tiltak for å gjøre noe med det.
Kjære folk!
Medlemskap i ein organisasjon, kan vere eit alternativ for slike som, av ein eller annan grunn, kjenner at dei gjerne skulle ha vist litt meir aktivt engasjement. Eg har valt å vise eit eksempel på ein slik organisasjon her.
Kjære folk!
Eg startar med eit «kva kom fyrst, høna eller egget»-spørsmål:
Les eg aviser fordi eg er interessert i politikk eller blir eg interessert i politikk fordi eg les aviser? Det er i alle fall heilt sikkert at massemedia spelar ei svært viktig rolle for politisk engasjement. Gjennom fjernsyn, aviser og radio vert det politiske ordskiftet flytta inn i daglegstovene til kvar einskild av oss.
Kjære folk!
Nytt tema, og denne gangen har jeg valgt engasjement. De som kjenner meg litt, vet at jeg er en skikkelig tulling etter ord. Derfor har jeg også prøvd å finne ut så mye som mulig om ordet engasjere før jeg starter selve skrivingen.
I følge Norsk Etymologisk Ordbok har engasjere tre betydninger:
Aschehoug og Gyldendals Lille Norske Leksikon (det sier nok noe om alder når jeg har slikt lett tilgjengelig i hylla) legger til enda en betydning:
Jeg skal ikke skrive om å by opp til dans, selv om jeg gjerne skulle sett at det var mer av slikt i livet mitt. Jeg skal heller ikke skrive om å ansette for en viss tid, selv om utstrakt bruk av slikt fortjener at jeg engasjerer meg. Jeg skal konsentrere meg om de to gjenværende betydningene; det som vekker sterk interesse og det jeg kunne ønske å blande meg inn i.
Kjære folk!
Det er en uke siden jeg sist la ut noe på bloggen min og dette er foreløpig det siste innlegget om små og store gleder. Neste uke starter jeg med et nytt tema, som jeg tror vil finne sin helt naturlige plass i månedskiftet august/september i år. Siste innlegg om glede betyr også siste utsiktsbilde for nå.
Den tyske filosofen Stefan Klein har i ei bok kalt «Lykkeformelen» gjort en gjennomgang av seriøs lykkeforskning. Det viser seg at vi blir gladere av å lage en pizza fra bunnen av enn av å kjøpe en ferdigpizza. Vi blir gladere av å gi bort noe enn av å kjøpe noe til oss selv og vi blir gladere når vi er sammen med folk som står oss nær enn av å være på fest med hundre bekjente.
Kjære folk!
Vi har fått besøk fra USA. Cheryl og Marcel kom sent i går kveld, og vi gleder oss til å vise dem hva Norge, Oslo og Østlandet har å by på. Nettopp, – vi gleder oss!
Faren ved å glede seg er selvfølgelig at vi kan bli veldig skuffet. Vi kjenner ikke disse menneskene så godt at vi kan garantere at vi kommer til å ha det hyggelig sammen. Det er for eksempel godt mulig at det blir vanskelig å snakke om det aller meste fordi vi er for forskjellige. Det kan også hende at værgudene tilbyr oss bøttevis møkkavær. Kanskje ditt og tenk om datt. Ja, kanskje gjestene til og med misliker maten vi har forberedt og synes aktivitetene vi har planlagt er kjedelige.
Kjære folk!
I dag er utsiktsbiletet frå ein stad det er fint å berre sitje og vere til.
Eg prøver så godt eg kan å vere til stades akkurat no og akkurat her eg er akkurat no. Det er vel ikkje slik at eg er den einaste som kan ha problem med å bli fanga opp av tankar og minner om fortida eller av stress med planlegging av og grubling over framtida.
Eg kan framstelle dette med eit slags reknestykke:
Kjære folk!
For berre nokre timar sidan
bada hagen seg
i augustnatta
og eg nynna
«sov godt»
No ristar lauvet
av seg doggen
Kronblada foldar seg ut
mot dagen som kjem
og eg kviskrar
«god morgon»
Eg har skrive ganske mykje for å kunne vite kva eg ikkje skal skrive. Nokre gonger bommar eg stygt. Då blir eg slett ikkje glad.
Kjære folk!
Det er terapeutisk
å sitje her
og glo
for deretter
å kunne lene seg attende
med attlatne augo
og oppleve det
ein gong til
inne i eige hovud,
opne augo og
der er det framleis
berre
endå vakrare.
Eg har ein pose med karamellar under dunputa mi.
Kjære folk 