Å TAPE SYNET

Kjære folk!

Som de fleste andre, har jeg lurt på hva de som er svaksynte ser. Er det helt svart når du ikke ser? Er det i det hele tatt mulig å forklare for en seende hvordan det er å ikke kunne se? Og hvordan er det å se bare litt?
Jeg fant dette sitatet fra Dhita Siauw. Hun er synshemmet, og gir den beste beskrivelsen jeg fram til nå har funnet:

Fortsett å lese «Å TAPE SYNET»

SE DER!

Kjære folk!

«Se der da!» «Nei, har du sett …» «Wow, så fint!»
Jeg sier det ofte! Når jeg står oppe på fjellet, når jeg vandrer over vidda, når jeg kjører oppover dalen, når jeg står opp om morgenen og ser ut over havet. «Åååå, så vakkert!» Følelsen av skjønnhet kan fylle et helt menneske. En storslagen utsikt kan få fram et pust av lykke over å få lov til å være bitte liten midt i alt dette store.

IMG_2167
Se, så vakkert var det på Myrdal i fjor sommer.

Fortsett å lese «SE DER!»

SANS OG SANSING

Kjære folk!

Hvis vi lukker øynene, holder for nesa og putter propper i ørene, kan vi få et bitte lite snev av anelse om hvor viktige sansene våre er i tilværelsen.

Sansing kan vi definere som virksomheten i et sanseorgan, nervebaner og nervesentre, men også som opplevelsen av sanseinntrykk og sansestimulering.

Framover skal jeg skrive litt om begge deler. Hvorfor det, spør du kanskje? Jo, fordi:

  • Jeg synes dette er spennende stoff som jeg ikke har vondt av å få repetert/lære mer om
  • Jeg ønsker å bruke alle sansene mine, og kjenne etter med hele meg når jeg opplever noe
  • Jeg er veldig takknemlig for at jeg har alle sansene mine intakt, og vet at det slett ikke er en selvfølge
  • Jeg vet også at sansene svekkes med alderen

Fortsett å lese «SANS OG SANSING»

PLANEN VIDERE

Kjære folk!

Da jeg i går skrev om hvor fint det var å komme hjem, burde jeg også ha nevnt at det faktisk har vært et savn å jevnlig kunne sette seg ned i ro og mak og ha denne lille samtalen med meg selv og de folka som leser det jeg skriver på bloggen min. Det er når jeg setter meg ned ved skrivepulten og har det helt stille rundt meg, at jeg virkelig hygger meg med å sette sammen disse tekstene.

For meg har det alltid føltes nyttig med god planlegging. Når jeg skal skrive blogginnlegg, starter jeg alltid med å spørre på denne måten:

Fortsett å lese «PLANEN VIDERE»

HONG KONG – ENDA MER ENN JEG HADDE FORESTILT MEG

Kjære folk!

Vi visste at Hong Kong var en av verdens travleste byer, men at det var så fullt av folk, hadde i alle fall ikke jeg klart å forestille meg på forhånd.

Jeg tror ikke dette er byen for folk med klaustrofobiske tendenser. Det var fullt på fortauet, i restaurantene, i rulletrappene, på undergrunnsbanen og i heisene. Vi fulgte strømmen, holdt oss til høyre og gikk alltid i den samme retningen som det alle andre gjorde.

Fortsett å lese «HONG KONG – ENDA MER ENN JEG HADDE FORESTILT MEG»