Å GÅ OG VÅR FELLES PLATTFORM

Kjære folk!

Dersom det hadde vore forventa av meg at eg skulle tenkje nye tankar, då hadde eg ikkje tort å skrive ned ein einaste ein av dei. Det er jo ikkje mange forunt å vere nytenkjande. Gamle tankar derimot, det har me alle, og eg likar å skrive ned mine. 

Opp denne bakken har eg tenkt for det meste glade tankar fra eg var seks år gamal.
Fortsett å lese «Å GÅ OG VÅR FELLES PLATTFORM»

KULTURLIVET PÅ KULTURHUSET, BARNEBARN OG DEN VESLE GLEDA

Kjære folk!

I dag vil eg byrje med å minne om at det er FN-dagen for avskaffelse av fattigdom i dag. Å utrydde fattigdom er nedfelt i FN sitt bærekraftmål nr 1.
I 1990 levde 35 prosent av befolkninga i verda i ekstrem fattigdom. I 2013 var andelen redusert til 10,7 prosent. Det er likevel ein lang veg å gå før fattigdomen er utrydda. 


For meg har 17. oktober vore ein glad dag dei siste 17 åra. Det er noko av det eg vil skrive om i dag.

Fortsett å lese «KULTURLIVET PÅ KULTURHUSET, BARNEBARN OG DEN VESLE GLEDA»

NORSK POLITIKK ALTSÅ, – OG Å HALDE HEMMELEG

Kjære folk!

Eg elskar årstider! No er det tida for horisontalt regn, lauv som fyk gjennom lufta, høg himmel eller lågthengjande tåke. Eg går ut og nyt det. Inne er det tida for varm kakao, fyr på peisen og tende ljos. Eg nyt det og. 

Og brått dukkar det opp ein dag med opphald og litt sol. Då kan eg gå ut og plukke haustens siste bukett.

Fortsett å lese «NORSK POLITIKK ALTSÅ, – OG Å HALDE HEMMELEG»

KLØFTA BLIR STADIG BREIARE, PORTRETT OG KVAR DAG

Kjære folk!

Eg er sikkert ikkje aleine om å av og til trenge både pusterom og albogerom. Det er godt å kunne finne seg slike stader og stunder utan å måtte forklare kvifor. Når eg går for meg sjølv for å skrive, kjenner eg meg heldig. 

Fortsett å lese «KLØFTA BLIR STADIG BREIARE, PORTRETT OG KVAR DAG»

Å SITERE, SPRÅK OG DISKRIMINERING

Kjære folk!

Då eg vakna i dag tidleg og høyrde regnet og vinden der ute, tenkte eg at det kan vere vérhardt dette livet. Så no, når hauststormane ristar i veggane våre, og regnet piskar mot rutene, då kan me kanskje alle prøve å gjere det litt lunare for kvarandre.

Fortsett å lese «Å SITERE, SPRÅK OG DISKRIMINERING»

PRESIDENTVAL OG KVAR VIL DU BU

Kjære folk!

Eg gjer det av og til; går bort til ei bokhylle, dreg ut ei bok, opnar ho på ei tilfeldig side og set fingeren ned på sida. I dag kunne eg lese dette i Fredrik Skagen sin tekst om Vincent van Gogh «Stjernenatt»:
«Hun ristet på hodet og trakk morgenkåpen tettere rundt seg. – Jeg vil heller skrive litt om noe som nettopp falt meg inn.»

Vincent van Gogh: «Stjernenatt»

Eg skal gjere som ho i sitatet før eg går ned til nytrakta frukost og ferdigdekka bord.

God morgon! Skrive fyrst og frukost etterpå.
Fortsett å lese «PRESIDENTVAL OG KVAR VIL DU BU»

SÅ RART, SKIFTE AV NAMN OG VER SNILL

Kjære folk!

God sundagsmorgon til deg som les!
I dag har eg visst det eg kan kalle ein lure-på-dag, – og lure på, det gjer eg ofte. 
Denne sundagen undrar eg meg over både små raritetar og over kvifor kvinner framleis vel å byte bort etternamnet sitt. 

Denne veka har det regna mykje. I staden for stadig å lure på kor mykje det har regna, har me skaffa oss ein nedbørsmålar. Kjekt å ha for den som lurar. 

Fortsett å lese «SÅ RART, SKIFTE AV NAMN OG VER SNILL»

STREIKERETTEN, MANN/KVINNE OG EI TRIST KJENSLE

Kjære folk!

God sundagsmorgon!
Her i Holmestrand har haustveret hatt fest i natt. Regnmålaren er full, og vinden har sendt litt av kvart inn i hagen. Eg kunne ikkje dy meg, – eg måtte teikne på vindauget i vinterhagen før eg gjekk for å skrive.
 

Fortsett å lese «STREIKERETTEN, MANN/KVINNE OG EI TRIST KJENSLE»

TIL GEITOSTENS PRIS, Å BLI SETT OG FRU HAUST

Kjære folk!

God sundagsmorgon!

Denne sundagen skal eg unne meg sjølv å berre vere glad, – og kanskje kan gleda mi smitte over på fleire.

Så blid, glad og takksam for den vakre hausten.
Fortsett å lese «TIL GEITOSTENS PRIS, Å BLI SETT OG FRU HAUST»

NOKO POSITIVT, VENTE PÅ VINTER OG ELVELANGS

Kjære folk!

God laurdag!
Denne helga vil bloggen min, både i dag og i morgon, bere sterkt preg av at eg har vore på Ål dei siste dagane. Eg er her framleis og nyt vakre septemberdagar i strålande haustrvér.

Deler av Sundre i Ål, fotografert fra Veståsen
Fortsett å lese «NOKO POSITIVT, VENTE PÅ VINTER OG ELVELANGS»