EI PERSONLEG LUCIAFORTELJING

Kjære folk!

Det var i 1980 og det var snart jul. Endeleg hadde eg fått fiksa dei vonde hoftene mine. Heime var fireåringen som ikkje heilt forstod kvifor mor skulle sove i det store, kvite huset. På skulen var elevane mine og førebudde juleavslutning saman med ein vikar.

I sjukesenga låg eg på avdelinga for kvithåra damer med brotne lårbein og utslitne hofteskåler. Det var slangar og posar. Det var spybekken óg. Det var Luciadagen, og eg visste at fireåringen min skulle vere stjernegut i barnehagen. Eg lengta heim.

Det gjekk i døra. Inn kom ein ung mann som berre ville seie ifrå om at lækjaren ville kome om ikkje så lenge. Det gjekk i døra att. Inn kom ei som sjekka slangane og posane før ho sprøyta noko saleggjerande inn i blodåra mi.

Då det gjekk i døra for tredje gongen på kort tid, let eg som eg sov. Då høyrde eg songen. Ikkje berre vakkert. Slett ikkje klokkereint, men strålande som sjølve stjerneskinet. Inn toga dei med kvite laken og bestefar si gamle sundagsskjorte, juleglitter og tryllestavar.

Svart senker natten seg
i stall og stue
Solen har gått sin vei,
skyggene truer
Inn i vårt mørke hus
stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia

Klumpen i halsen spreidde seg som svie ned mot brystet. Eg blunka og freista smile, men tårene ville fram. Eg gret. Dei kvitkledde song vidare med store, forundra auge.

Det var berre dette eine verset, – så snudde dei seg. På veg ut, starta dei songen på nytt. Bakarst gjekk ei tynn, lita jente i ein altfor stor blondebluse. Ho snudde seg i døra, kom bort til senga mi og klappa meg forsiktig på handa før ho sprang etter dei andre.

Santa Lucia

Helsing frå K-M

 

 

 

JULEGÅVEYNSKJE

Kjære folk!

Når nokon spør meg kva eg ynskjer meg til jul, gjer eg kva eg kan for å gje eit godt svar. Eg reknar med at dei er som meg, dei ynskjer å gje noko mottakaren vil bli glad for. Dersom eg blir glad, vil det gjere dei glade og. Dette er ein fin runddans av positive kjensler.

Her kjem eit dikt om gåveynskjer som ikkje kan pakkast inn i glansa papir.

Fortsett å lese «JULEGÅVEYNSKJE»

TO TING EG MÅ

Kjære folk!

Ikkje ei førjulstid utan desse to:

1. Julekort
Tradisjonen med å ynskje kvarandre god jul går langt attende i tid. I byrjinga gjekk folk frå hus til hus og banka på dørene for å ynskje god jul i heimen. Etter kvart vart det meir vanleg å skrive ei helsing som vart levert ved døra.

Fortsett å lese «TO TING EG MÅ»

JULEGAVER

Kjære folk!

Skikken med å gi hverandre gaver i den mørkeste tida av året er eldre enn jula. Romerne hadde gitt hverandre gaver i flere hundre år før de kristne begrunnet gavene med at de tre vise menn hadde hatt med seg gaver til Jesusbarnet. Senere ble gaveoverrekkelsen overlatt til St. Niclas, som igjen leverte sekken med gaver til nissefar.

Fortsett å lese «JULEGAVER»

JULEMARKED I HAMBURG

Kjære folk!

Hvis min kjære mann, som opprinnelig er tysk, virkelig skal få julestemningen på plass, må vi besøke et av de fantastiske julemarkedene i Tyskland. Jeg må si at jeg forstår ham godt, for stemningen er ganske magisk. I år er vi i Hamburg.

IMG_1922
Julemarkedet på Rådhusplassen i Hamburg. Fargerikt, stemningsfullt og absolutt nok mat og drikke. 

Fortsett å lese «JULEMARKED I HAMBURG»

NEDTELLING

Kjære folk!

Så lenge jeg kan huske, har jeg telt ned før jul. Og du vet, det man alltid har gjort, det blir viktig. Jeg husker godt de første julekalenderne mine. Det var et pent bilde på papp med nummererte luker. Bak lukene var det bilder av noe som hadde med jul å gjøre. Etter noen år kom det små plastfigurer bak de små lukene. Jeg husker godt at det første jeg gjorde om morgenene i adventstida, var å pirke løs døra på den lille luka for å se hva som var inni. Slik var også julekalenderen til barna mine på slutten av 70-tallet. Men så skjedde det noe. Gavekalendre er en av de nyere skikkene, og jeg har pakket inn små ventegaver til barn og barnebarn fra ca 1980 og fram til i dag. (I år går det forresten mest i underbukser og sokker, men jeg må innrømme at jeg har pakket inn mye unyttig dill i årenes løp.)  Er dette en dyr og tullete tradisjon, eller kommer denne skikken til å vare slik at oldebarna mine arver den hjemmelagede striekalenderen med applikerte julebilder?

Jeg liker å telle ned, og jeg teller ned på flere måter. Selvfølgelig har jeg adventsstake, og hver søndag i adventstida tenner jeg lys. Ikke nok med det. Jeg har også et enkeltstående adventslys med markering fra 1 til 24. Hver morgen i desember tennes dette lyset til morgenkaffen.

Fortsett å lese «NEDTELLING»