Kjære folk!
Følesansen eller taktilsansen blir utviklet og stimulert allerede i mors liv. Noen kaller huden vår for «den ytre hjernen», – så viktig er den.
FØLESANSEN – den ytre hjernen
Måned: mars 2019
SMAKSSANSEN
Kjære folk!
Eg er vel eigentleg ikkje så veldig opptatt av mat. Eg et når eg er svolten. Det er eg ganske ofte, og et difor støtt og stadig. Det er mogeleg at eg er meir oppteken av korleis maten ser ut enn av korleis den smakar. Eg trur kanskje og at eg vil ha lettare for å lage ei liste over kva eg ikkje likar enn over alt eg synes er kjempegodt. Det er altså denne sansen eg finn minst inspirerande. Det rare er at eg likar å lage mat, og at eg elskar å ha gjester og gjerne servere fleire rettar. Eg trur det handlar mest om å ha fine folk rundt meg. No rynkar sikkert mange på nasen og tenkjer sitt, men eg gidd ikkje late som noko som helst når eg skriv. Eg må vere meg. Dermed spørs det kor engasjerande og artig dette blogginnlegger blir. Men eg skal i alle fall prøve.
LUKTESANSEN – mmmm eller æææsj?
Kjære folk!
Jeg tenker sjelden på luktesansen min, – annet enn slikt som «æsj, den der lukter vemmelig» eller «mmmm, så deilig duft». Jeg bryr meg altså mer om lukta enn om sansen.
Vond lukt er naturens måte å si ifra om at her bør vi ligge unna. Men best før-datoen har gjort at vi ikke benytter luktesansen så aktivt som vi gjorde før. Det bør vi gjøre noe med. Det kastes altfor mye mat.
Luktesansen er helt spesiell. Nervecellene fra nesa går rett inn i et ganske primitivt område i hjernen. I dette området behandler hjernen angst, sult, seksualdrift og hukommelse. Artig kombinasjon! Det er sikkert derfor lukter setter i gang minner og følelser hos oss. Noen mennesker er veldig vare for lukt, og kan lett assosiere hendelser med den lukta de kjenner.
Jeg kopler selv raskt sammen mennesker og dufter. På en av de siste arbeidsplassene mine, var det heis opp til den etasjen der jeg hadde kontoret mitt. Jeg kunne fortelle hvem som hadde kommer før meg på jobb ut fra lukta i heisen.
MUSIKK – RETT INN I FØLELSESSENTERET
Kjære folk!
Musikk påvirker følelsene. Noen ganger er det som om musikken skrur tida tilbake, og plutselig er jeg midt i en gammel lengsel. Andre ganger kan en glad melodi være akkurat det jeg trenger for å bli lettere til sinns. Forskere har visst funnet ut at det ikke er det aller minste merkelig at dette skjer. Når vi lytter til musikk, går nemlig inntrykkene rett inn i hjernens følelsessenter.
Det hender jeg prøver å være inne i musikken. Jeg lukker øynene og gjør hva jeg kan for å åpne ørene mine helt opp. Noen ganger føles det som om jeg kan lene meg mot musikken, puste den inn eller flyte rundt i den. Andre ganger vil jeg bare synge med så høyt jeg kan, og ofte vil jeg danse.
HØYRESANSEN
Kjære folk!
Høyr berre her kva slags artig innretning høyrselen er: Den oppstår når flimmerhåra i øyret omset trykkbylgjene i lufta til lyd. Inne i øyregangen, bak trommehinna, finn me sneglehuset. På denne beinspiralen sit det ti tusen hårceller som er klare til å vogge fram og attende så snart me skrur på radioen eller set på yndlingsmusikken. Då byrjar dei å sende elektriske signal gjennom høyrslenerva og inn i hjernen. Det er berre ein einaste måte beskrive dette på: Fantastisk!
Hæ? Ja, eg veit det. Eg seier det veldig ofte. Men om det er fordi eg ikkje høyrer eller fordi eg ikkje høyrer etter, det veit eg ikkje sikkert. Kanskje eg burde ha sjekka det der, eller kan det vere at eg ikkje er ein god nok lyttar?
Å TAPE SYNET
Kjære folk!
Som de fleste andre, har jeg lurt på hva de som er svaksynte ser. Er det helt svart når du ikke ser? Er det i det hele tatt mulig å forklare for en seende hvordan det er å ikke kunne se? Og hvordan er det å se bare litt?
Jeg fant dette sitatet fra Dhita Siauw. Hun er synshemmet, og gir den beste beskrivelsen jeg fram til nå har funnet:
SE DER!
Kjære folk!
«Se der da!» «Nei, har du sett …» «Wow, så fint!»
Jeg sier det ofte! Når jeg står oppe på fjellet, når jeg vandrer over vidda, når jeg kjører oppover dalen, når jeg står opp om morgenen og ser ut over havet. «Åååå, så vakkert!» Følelsen av skjønnhet kan fylle et helt menneske. En storslagen utsikt kan få fram et pust av lykke over å få lov til å være bitte liten midt i alt dette store.
SANS OG SANSING
Kjære folk!
Hvis vi lukker øynene, holder for nesa og putter propper i ørene, kan vi få et bitte lite snev av anelse om hvor viktige sansene våre er i tilværelsen.
Sansing kan vi definere som virksomheten i et sanseorgan, nervebaner og nervesentre, men også som opplevelsen av sanseinntrykk og sansestimulering.
Framover skal jeg skrive litt om begge deler. Hvorfor det, spør du kanskje? Jo, fordi:
- Jeg synes dette er spennende stoff som jeg ikke har vondt av å få repetert/lære mer om
- Jeg ønsker å bruke alle sansene mine, og kjenne etter med hele meg når jeg opplever noe
- Jeg er veldig takknemlig for at jeg har alle sansene mine intakt, og vet at det slett ikke er en selvfølge
- Jeg vet også at sansene svekkes med alderen
PLANEN VIDERE
Kjære folk!
Da jeg i går skrev om hvor fint det var å komme hjem, burde jeg også ha nevnt at det faktisk har vært et savn å jevnlig kunne sette seg ned i ro og mak og ha denne lille samtalen med meg selv og de folka som leser det jeg skriver på bloggen min. Det er når jeg setter meg ned ved skrivepulten og har det helt stille rundt meg, at jeg virkelig hygger meg med å sette sammen disse tekstene.
For meg har det alltid føltes nyttig med god planlegging. Når jeg skal skrive blogginnlegg, starter jeg alltid med å spørre på denne måten:
Å KOME HEIM
Kjære folk!
Kor godt er det å kome heim?
Då eg var ein unge, då var det å kome heim det same som å kome dit eg budde saman med mor og far min. Det var der dei gode klemmane, dei trygge fanga og den vante lukta var.
Kjære folk 