SÅ RART, SKIFTE AV NAMN OG VER SNILL

Kjære folk!

God sundagsmorgon til deg som les!
I dag har eg visst det eg kan kalle ein lure-på-dag, – og lure på, det gjer eg ofte. 
Denne sundagen undrar eg meg over både små raritetar og over kvifor kvinner framleis vel å byte bort etternamnet sitt. 

Denne veka har det regna mykje. I staden for stadig å lure på kor mykje det har regna, har me skaffa oss ein nedbørsmålar. Kjekt å ha for den som lurar. 

Fortsett å lese «SÅ RART, SKIFTE AV NAMN OG VER SNILL»

STREIKERETTEN, MANN/KVINNE OG EI TRIST KJENSLE

Kjære folk!

God sundagsmorgon!
Her i Holmestrand har haustveret hatt fest i natt. Regnmålaren er full, og vinden har sendt litt av kvart inn i hagen. Eg kunne ikkje dy meg, – eg måtte teikne på vindauget i vinterhagen før eg gjekk for å skrive.
 

Fortsett å lese «STREIKERETTEN, MANN/KVINNE OG EI TRIST KJENSLE»

TIL GEITOSTENS PRIS, Å BLI SETT OG FRU HAUST

Kjære folk!

God sundagsmorgon!

Denne sundagen skal eg unne meg sjølv å berre vere glad, – og kanskje kan gleda mi smitte over på fleire.

Så blid, glad og takksam for den vakre hausten.
Fortsett å lese «TIL GEITOSTENS PRIS, Å BLI SETT OG FRU HAUST»

NOKO POSITIVT, VENTE PÅ VINTER OG ELVELANGS

Kjære folk!

God laurdag!
Denne helga vil bloggen min, både i dag og i morgon, bere sterkt preg av at eg har vore på Ål dei siste dagane. Eg er her framleis og nyt vakre septemberdagar i strålande haustrvér.

Deler av Sundre i Ål, fotografert fra Veståsen
Fortsett å lese «NOKO POSITIVT, VENTE PÅ VINTER OG ELVELANGS»

Å KJEDE SEG, PAPIR OG DET SPANANDE LIVET

Kjære folk!

God sundagsmorgon!
Når du les bloggen min i dag, vil du finne ut at den ber preg av at ho som skriv, langt ifrå er det ein kan kalle «ung og lovande». Av og til er det fint å kunne glede seg over å vere akkurat slik i sin beste alder.

Litt gamle damer kan finne mykje å leike med på Kistefoss.
Fortsett å lese «Å KJEDE SEG, PAPIR OG DET SPANANDE LIVET»

UNDERLEGE TIDER, KLEDE OG TO SMÅ SURE.

Kjære folk!

I dag er det visst den internasjonale migrenedagen. Då eg fann ut det, tenkte eg fyrst at det vil eg i alle fall ikkje skrive noko om på bloggen min, men då eg skumma nedover nettsida, kunne eg lese at «ofte reduseres plagene med økende alder (…)». No, på denne dagen, kan eg altså trøyste andre migrenemenneske med at det stemmer. Denne litt gamle dama har «reduserte plager». Hipp hurra for «økende alder»! Eg ynskjer alle ein god og migrenefri migrenedag.


Eit nyhende som har fanga merksemda mi
Det har skjedd mykje dei siste vekene. Ja, eg vil seie at det er underlege tider me lever i. Omtrent dagleg kjem eg over noko i aviser eller andre media av slikt som gjer meg forundra, trist, uroleg, motlaus, – eller at eg rett og slett må lure på om eg las eller høyrde rett. Her er ei lita liste. Eg plasserer eit vakkert haustbilete mellom kvart punkt. Det kan hende det er fleire enn meg som treng ei lita tenkepause innimellom alt det vonde og vanskelege. (Alle bileta er tekne i Ranum i Våler i Solør den siste veka.)

Fortsett å lese «UNDERLEGE TIDER, KLEDE OG TO SMÅ SURE.»

TRE, FOTBALL OG EI LITA HAUSTGLEDE

Kjære folk!

God sundagsmorgon!
Eg har sagt det før, og eg seier det igjen; dersom morgonen har byrja litt trått, er det aldri for seint å få ein god start på dagen. 

Bloggen i dag blir korkje tung eller vanskeleg, men fleire tusen milliardar tre er kanskje verdt eit blogginnlegg? Og korleis står det til med mi manglande fotballinteresse?

Fortsett å lese «TRE, FOTBALL OG EI LITA HAUSTGLEDE»

LIKESTILLING I KORONATIDER, FASADE OG LUKKE PÅ EIN STIG

Kjære folk.

Då eg sette meg ned for å setje saman denne bloggen, var det plutseleg ingenting som fungerte slik det skulle. Bileta ville ikkje flytte på seg, og eg fekk melding om at «lagring lot seg ikke gjennomføre». Dette er slikt som gjer meg superirritert. Eg hatar datatrøbbel. Dette gidd eg ikkje meir-tanken kom, eg slo av heile skiten og gjekk for å hente meg ein kopp kaffi. Då eg, etter nokre minutt med roleg inn- og utpust, sette meg ned att, fungerte alt, – men nytt og annleis.

Det er kanskje med datamaskiner som med dei fleste andre ting her i livet; dersom me trykkjer på av-knappen eller koplar av ei for stund, så verkar alt som normalt att. Slik er det vel med deg og meg og.

Fortsett å lese «LIKESTILLING I KORONATIDER, FASADE OG LUKKE PÅ EIN STIG»