Å SJÅ OG BLI SETT

Kjære folk!

No om dagen ser me at folkeretten blir sett til sides og at tap av menneskeliv berre blir ein parentes når høge herrar krigar om makt. Krig er meiningslaust og gamaldags. Krig gjer det vondt å vere menneske.
Eg vel å skrive om slikt som er godt.

Det er alltid håp.

Fleire gonger dei siste åra har eg reflektert over kva det vil seie å vere heime. Eg trur at for meg handlar det i stor grad om kjensler. Å vere heime treng ikkje alltid å vere det same som å kjenne seg heime.

Heimen min er ein stad der eg kjenner meg trygg, – og den tryggleiken skal eg aldri slutte å vere takksam for. Eg er også svært klar over at i denne verda vår er det rein luksus å vere så heldig at eg har ei dør eg kan late att, låse bak meg, og kunne vere lei meg, hoppande glad eller rasande i fred for alt anna enn det/dei eg sjølv har valt å ha i heimen min.

Denne kroken er berre min.
Fortsett å lese «Å SJÅ OG BLI SETT»

TIL GEITOSTENS PRIS, Å BLI SETT OG FRU HAUST

Kjære folk!

God sundagsmorgon!

Denne sundagen skal eg unne meg sjølv å berre vere glad, – og kanskje kan gleda mi smitte over på fleire.

Så blid, glad og takksam for den vakre hausten.
Fortsett å lese «TIL GEITOSTENS PRIS, Å BLI SETT OG FRU HAUST»