GODE KVARDAGAR

Kjære folk!

Det hender sjølvsagt at eg snublar i det som ligg bak meg, slikt som eg trudde eg var ferdig med for lenge sidan. Det finnes dagar då eg går på trynet i gamle kjensler. Desse fortel heilt sikkert viktige ting om meg sjølv og signaliserer noko om den vegen eg har gått for å få til meg sjølv slik eg er i dag, men eg likar ikkje å lande oppi dei for det. Av og til skal det så lite til før det ryk ein maske i det stoffet eg er gjort av. Ein gong i blant raknar det litt før eg får stansa det. Innimellom kan ein slengmerknad vere nok, sjølv om eg veit at avsendaren berre meinte å vere morosam.

IMG_3308
Alle vil ha gode og glade kvardagar. Eg og.

Fortsett å lese «GODE KVARDAGAR»

SISTEMANN PÅ REDSLELISTA

Kjære folk!

Eg får litt panikk når eg tenkjer på at det er meir og meir vanleg at denne heilt ufarlege, men veldig ekle gjesten flyttar inn i norske heimar. Han er avlang, hårete, har lange antenner framme og haletrådar bak. Han er hardfør, aktiv om natta og omtrent umogeleg å bli kvitt. Lat meg få presentere herr Skjeggkre:

IMG_2935
Eigentleg ikkje noko å dere redd for, men … 

 

Fortsett å lese «SISTEMANN PÅ REDSLELISTA»

DET ER MYE Å VÆRE REDD FOR

Kjære folk!

Alle er redde for noe, ikke sant? Noe av det er så enkelt å takle at det bare er å holde seg borte fra det. Andre ting er større, og kan bli liggende som en mørk sky over tilværelsen hvis en ikke klarer å pakke det såpass langt bort at det ikke stjeler både livslyst og virketrang.

Redd?
Jeg?
nei, nei,
lang ifra.
Jeg bare
liker meg best
her
med beina oppunder meg
i sofaen.
Det er så mye der ute.
Du vet det, ikke sant?
Men redd?
Jeg?
Nei, nei.

Fortsett å lese «DET ER MYE Å VÆRE REDD FOR»

BERRE NOKRE KJENSLER

Kjære folk!

Mi vesle pause frå blogging om diverse kjensler, passa fint saman med ein tur til Bergen saman med eit barnebarn. Me fekk med oss alt frå omvising på Baroniet Rosendal og Troldhaugen til oppgåveløysing på Vitensenteret. Bergen er ein fin by med svært mykje å by på. Litt regnver fekk me og med oss.

IMG_3233
Det var vått i Bergen

Vel heime sit eg no og prøver å samle meg slik at eg kan skrive eit nytt innlegg i rekkja om kjensler. På veggen midt imot spelar franske kvinner kvartfinale mot USA. Der er og kjenslene både mange og sterke.

Fortsett å lese «BERRE NOKRE KJENSLER»

EG BLIR SÅ GLAD, SÅ GLAD

Kjære folk!

Eg er ofte glad. Eg er like ofte bekymra og litt uroleg altså, men i dag var det gleda eg skulle skrive om. For meg er glede ein reaksjon på at det har skjedd noko positivt. Eg trur den oftast kjem sprettande når eg, eller ein av dei eg bryr meg om, har fått dekt eit behov. Eg trur at for meg dreier glede seg blant anna om å leggje merke til alt det eg verdset høgt.

Fortsett å lese «EG BLIR SÅ GLAD, SÅ GLAD»

ALLE DESSE KJENSLENE

Kjære folk!

Alle kjensler vert trigga av noko, og alle kjensler kjennes frå mildt til veldig sterkt. Me har dei anten me vil eller ikkje. Dei er ikkje farlege, og dei er ikkje farlege å kjenne på. Det er heller alt det me gjer for å unngå å kjenne på alle desse kjenslene som kan skaffe oss trøbbel.

IMG_2932

Fortsett å lese «ALLE DESSE KJENSLENE»

LÆRERHJERTET MITT

Kjære folk!

Hva skal du bli når du blir stor da, jenta mi? Jeg husker spørsmålet. Her er den første gangen jeg kan minnes at jeg hadde noe som kunne ligne på et svar:
Nabokona var bortreist
Vi hadde nøkkelen
og tillatelsen
til å se
fjernsyn

Da jeg
i svart-hvitt og
i bortekaldt
tussmørke hørte
«La meg være ung»
bestemte jeg
at jeg også
skulle bli
Wenche Myhre

Fortsett å lese «LÆRERHJERTET MITT»