BESTEVENNER OG VERSTEVENNER

Kjære folk!

Tidlig på 1980-tallet hadde jeg en ganske aktiv skriveperiode. Det var før det som tidligere het Norsk Lærerlag kom inn i livet mitt og la beslag på mye av både tidsbruk og tankevirksomhet. Da jeg rydda opp i skrivebordsskuffene mine her en dagen, fant jeg flere bunker med dikt fra denne tida. Noen av dem lå i en mappe merka «bestevenner og verstevenner». Nå, mer enn 30 år etter at de ble skrevet, vil jeg gi dem en plass her. Dette er slett ingen stor kunst, og jeg verken retter eller sensurerer. De som vil lese, de vil få det servert akkurat slik jeg som 30-åring putta det i skuffen min.

img_2108

Fortsett å lese «BESTEVENNER OG VERSTEVENNER»

NYTTÅRSTANKAR

Kjære folk!

No ved nyttårsskiftet kan det for oss alle vere både godt og vondt dersom me tek oss tid til å tenkje litt etter, – og me bør vel gjere det av og til. Etter som eg blir eldre, tek eg meg oftare og oftare i å dvele ved tida som har gått. Eg sender tankar til dei som var her før meg og lurar på om nokon tek imot. Samstundes freistar eg å byggje håp rundt dei som kjem etter, og eg undras om dei kjem til å merke det.

IMG_2021 (1)

Fortsett å lese «NYTTÅRSTANKAR»

SOM FROSTROSENE

Kjære folk!

Det er ikkje alltid berre greitt. Heller ikkje, eller kanskje slett ikkje, er gleda berre glede i adventstida. Her er ei lita førjulskjensle frå rundt heimen min i går. Eg trur på at den aller finaste gleda er den som har molltonen i seg.

Sjølvsagt er det fint
med desse lysa,
men det er trist óg

IMG_1942

Fortsett å lese «SOM FROSTROSENE»

EN SÆR, LITEN GLEDE

Kjære folk!

I dag vil jeg dele en liten glede som nok mange vil mene er ganske sær: Jeg liker å vente.

Å vente er definert som å avstå fra å gjøre noe over en viss tid ved å sitte eller å stå stille på en viss plass eller ved å la en situasjon hvile. Slik venting skjer vanligvis fordi det en venter på først inntreffer senere.

Fortsett å lese «EN SÆR, LITEN GLEDE»

GAMALDAGS OG UTDATERT?

Kjære folk!

Er det berre eg som synes det er mykje av maset om kva som er moderne, in og trendy som er litt merkeleg? Eg klarar fint å la vere å bry meg om at alle visstnok burde måle stoveveggane sine i mjuke pastellar. Det engasjerar meg heller ikkje nevneverdig at skjerfa skal vere smalare denne vinteren og at frityrsteikt, indisk mat er det hottaste i år.

Det kan vere kjekt å ikkje vere fullstendig umoderne, men når folk meiner at eg må skrote alle bøkene mine og seie opp abonnementet på papiravisa, då kjenner eg det klør.

Slik som sist veke, startar eg laurdagen med eit slags dikt:

Fortsett å lese «GAMALDAGS OG UTDATERT?»

KLING, VESLE BJØLLE

Kjære folk!

I veka som har gått har eg snakka litt høgare, skrive litt sintare og brukt litt større bokstavar enn det eg pleier å gjere. Eg har engasjert meg i automatisering, valfridom og sjukelønsordning. Alle desse er viktige saker, men i den store samanhengen vert dei vel for småting å rekne. Eg startar denne laurdagen med eit dikt der eg ynskjer å seie noko om slikt som gjer vondt og som er mykje større.

Kling, vesle bjølle

Ei gamal kone sit på sengekanten
i eit sundbomba hus. Ho
stirer på meg
og skrik
frå avissida si. Skrik
at ho ikkje orkar.
Ho
vert mor mi

Ein liten gut går åleine på vegen
i eit land langt borte. Han
stirer på meg
og skrik endå høgare
frå avissida si. Skrik,
og eg
vert mor hans

Deretter går eg ut
til frisør og
på kafé

Kling, vesle bjølle. Lat
meg
og heile verda
høyre
og ikkje gløyme

Helsing frå K-M