NY START – SKOLESTART

Kjære folk!

Noe av det som er så fint når sommerferien er over, er at skolen begynner igjen. Jeg tuller ikke! Jeg har alltid likt skolestart. Som barn handlet det blant annet om å være ett år større, kanskje om noen nye klær, om å rydde i pennalet, om lukta av nye bøker og jordbærviskelær, om alltid å ha noe å fortelle og om hyggen ved å sitte sammen med foreldrene sine og legge bind på bøker med ukjent innhold.

IMG_3745
Jeg liker å sitte sammen med barnebarna og hjelpe til med å legge bind på skolebøkene.

Fortsett å lese «NY START – SKOLESTART»

UTFORDRINGAR, – NEI TAKK!

Kjære folk!

I dag er eg så heldig at eg kunne vakne til denne utsikta. Eg har nemleg overnatta hos barnebarna mine i natt. Kan det bli betre? Ja, de skulle berre ha sett korleis det ser ut i solskin.

IMG_3388

Men over til dei gledene eg hadde tenkt å skrive om i dag. For å kunne bli glad, må eg av og til rydde opp litt i ordbruken.

Fortsett å lese «UTFORDRINGAR, – NEI TAKK!»

IDENTITET, DET ER VANSKELIG DET

Kjære folk!

Da jeg skulle finne nytt tema til bloggen min, hadde jeg lyst på noe som var morsomt å skrive om. Det er jo alltid enklest, og dermed også morsomst, å skrive om noe som er personlig. Men samtidig ønsket jeg å finne et tema som alle kunne kjenne seg litt igjen i, – selv om jeg skrev om meg. Identitet, tenkte jeg, det kan bli både morsomt og enkelt å småskvaldre litt om. Morsomt er det, men enkelt ble det ikke. Identitet er et så vanskelig og stort tema, at etter å ha lest litt om det, holdt jeg på å gi opp. Jeg hadde en mengde notater, utklipp og huskelapper. Alt hang sammen med alt, og det var vanskelig i det hele tatt å lage et system som jeg kunne ta utgangspunkt i.

IMG_2296
Etter å ha lest, notert og tenkt, holdt jeg på å miste motet. Identitet var vanskelige greier.

Fortsett å lese «IDENTITET, DET ER VANSKELIG DET»

NÅR HUSET STÅR TOMT

Kjære folk!

Det er slik at når dei som bur i eit hus er døde, så skal etterkomarane tøme huset for alt det desse menneska eigde.

Då eg skulle rydde i huset til mor og far min, gjekk eg rundt og studerte fotografia, las eitt og anna brev, vatna plantene, lukta på parfymen, tømte askebegeret og smakte på syltetøyet. Alt var slik det hadde vore, men likevel var alt heilt annleis.

Fortsett å lese «NÅR HUSET STÅR TOMT»

DÅ MISTAR ME KONTROLLEN

Kjære folk!

Eg har alltid hatt kontroll.
Eg har fiksa dette livet. Uansett kva det har hatt å by på, så har eg reist meg opp att og kome meg vidare. Men ein gong vert det min tur til å sleppe taket.

Ingen veit. Det kan hende eg skal leve i meir enn 30 år til. Eg er ikkje redd, men eg likar det ikkje. Eg tenkjer lite på det, men av og til kjem dei spørsmåla ingen har alle svara på.

IMG_2968
Kyrkjegarden på Ål. Biletet er tatt berre for eitt par dagar sidan.

Fortsett å lese «DÅ MISTAR ME KONTROLLEN»

Å MISTE

Kjære folk!

Det er vondt!
Det heiter sorg.
Sorga kan vere så stor at all tidlegare smerte vert for småting å rekne.

Då far min døyde, måtte eg passe på mor mi. Det var ikkje plass for sorga mi.
Då mor mi døyde, trengde sorga etter dei begge inn i alle cellene i kroppen. Verda stoppa opp. Bereveggane i livet mitt var borte. Slik var det sjølv om eg nærma meg 50 år. Dei som hadde gjort meg til den eg var, fantes ikkje meir. Aldri meir skulle nokon vere så mjuk inne i hjartet sitt for meg.

Fortsett å lese «Å MISTE»