PLANEN VIDERE

Kjære folk!

Da jeg i går skrev om hvor fint det var å komme hjem, burde jeg også ha nevnt at det faktisk har vært et savn å jevnlig kunne sette seg ned i ro og mak og ha denne lille samtalen med meg selv og de folka som leser det jeg skriver på bloggen min. Det er når jeg setter meg ned ved skrivepulten og har det helt stille rundt meg, at jeg virkelig hygger meg med å sette sammen disse tekstene.

For meg har det alltid føltes nyttig med god planlegging. Når jeg skal skrive blogginnlegg, starter jeg alltid med å spørre på denne måten:

Fortsett å lese «PLANEN VIDERE»

KOMMUNIKASJON UTAN ORD

Kjære folk!

Når eg tenkjer meg om og ryddar opp i tankane mine, kjem eg fram til dette: Eg trur det er slik at dei orda eg seier, viser det eg tenkjer inne i hovudet mitt. Det eg ikkje seier med ord, men med kroppen, hendene og fjeset, det fortel kva eg føler og korleis eg sansar den situasjonen eg er inne i. Eg har og både lest og høyrt mange gonger at denne ikkje-verbale måten å uttrykkje seg på er ubevisst og derfor vanskeleg å styre. Det ubevisste er viktig, er det ikkje?

Ansiktet er visst den kroppsdelen me sender ut mest informasjon med. På ein god andreplass kjem hendene og dernest føtene. Eg har kjent på dette mange gonger, for eg blir både redd og får lågare sjølvkjensle dersom nokon snur seg vekk frå meg. Aller verst er det når folk himlar med augo, og eg oppfattar at det er eg som er årsaken til denne himlinga.

Fortsett å lese «KOMMUNIKASJON UTAN ORD»

GATELYKTER

Kjære folk!

Eg innrømmer det gjerne; eg er litt mørkredd. Spesielt når eg er ute og går aleine om kvelden, då må eg ta meg saman for ikkje å sjå meg attende kvart halve minutt. På vegar der eg vanlegvis ferdast på kveldstid, står gatelyktene heldigvis og skapar tryggleik, – og eg elskar dei for det, for om kvelden er det tryggleiken eg er mest oppteken av. Då er gatelyktene såpass viktige at dei fortener si eiga hyllest:
Fortsett å lese «GATELYKTER»

VINDMØLLER

Kjære folk!

Er vindmøllene fine eller fæle?
Vindkraftanlegg gir betydelige inngrep i terrenget, og ulempene med vindkraft er at det er veldig synlig. Derfor skaper utbygging av slike kraftanlegg stort engasjement. Ingen vil ha ei vindmølle midt i fleisen.

Likevel – jeg synes det er noe spektakulært og fantastisk storslått med disse vindparkene. Jeg kjører innimellom bil for å besøke svigerfamilien min i Tyskland. Vindmølleparkene føles «grønne» og står som høylytte protestanter mot kull- og atomkraft.

IMG_2147
Utsnitt fra en tysk vindmøllepark

Fortsett å lese «VINDMØLLER»

NOE SOM ER VAKKERT

Kjære folk!

Ordet estetisk brukes om det som er harmonisk og vakkert. Mange mener at vakre ting beriker livene våre, og det er slett ikke uvanlig å kalle seg selv en estetiker. Men er estetiker en beskrivelse av en person som elsker det som er vakkert og som klarer å se skjønnhet i det meste, eller er estetiker et hånsord for et menneske som ustanselig søker nytelse og som ikke tåler livets realiteter?

Jeg oppfatter ordet estetiker brukt om en som er opptatt av det vakre, men uansett hva vi mener om dette, er det vel slik at sansene våre oppfatter noe som vakkert og muligens også andre ting som heslige. Å ha estetisk sans betyr jo nettopp å ha fokus på den sanselige virkeligheten.

Men smak og behag kan jo som kjent ikke diskuteres, eller kan det det?

IMG_2176
Udiskutabelt vakkert! Vinter i Lofoten – fotografert av den kjære dattera mi.

Fortsett å lese «NOE SOM ER VAKKERT»