Tanker om – Kjære folk

Å LYTTE TIL ALLE LAGA

Kjære folk!

Altså: Eg skriv ikkje dette for å få attendemeldingar om kor flink eg er til å lytte. Dette handlar berre om kjensler, – akkurat slik som nesten alt anna og gjer.

Men eg vil gjerne vere ei som er god til å lytte. Og tru meg, eg prøver verkeleg. Men av og til, etter ein samtale med einkvan, sit eg att med ei kjensle av at eg har prata for mykje. Vart det altfor mykje meg? Den tanken kan eg slite med i lang ettertid. Eg vil jo helst vere ho som lyttar og det er ikkje så enkelt å kombinere med å vere ho som elskar å fortelje.

Men altså; å lytte, – som ikkje er det same som å høyre. Å høyre er jo berre å oppfatte lyd. Den som lyttar må vere både konsentrert, interessert og merksam. Ein god lyttar stiller gode, utfordrande spørsmål og får kanskje, på ein god dag, til og med til refleksjon hos båe samtalepartane.

Fortsett å lese

BERRE EIN AUGNEBLINK?

Kjære folk

Eg leita etter eit vakkert ord.
Tidleg ein sundagsmorgon i januar fann eg det.
Eg låg på ryggen inntulla i min eigen dynevarme og høyrde Stein Torleif Bjella synge «om ei ørliten stund» på radio.
Om ein augneblink, tenkte eg, før norsklærarhjernen slo til med substantivbøying; ein augneblink, augneblinken, augneblinkar, augneblinkane.

For eit vakkert ord! Og eg veit jo at det er augneblinkane me hugsar. Alle desse ørsmå stundene som kjem og forsvinn. Ja, blir heilt borte dersom me ikkje legg merke til dei og tek vare på dei.

Onsdag 11. januar nådde solstrålane heimen vår for fyrste gong denne vinteren.

Fortsett å lese

TANKAR VED BYRJINGA AV 2023

Kjære folk!

Eg har det slik at eg kvar desember gler meg veldig til å ta fram adventstjerna og gjere heimen min raudpynta og juletriveleg. I førjulstida er det finare enn fint å stå opp om morgonen, tusle rundt i det svakt opplyste tussmørkret og kjenne på den barnlege forventninga.

Når nyårskvelden er over og me har skåla og hoppa inn i det nye året, kan eg nesten ikkje vente med å rydde vekk englar, nissar og raude ljos. Det skal vekk. Fort! Eg vil attende til kvardagsleg orden og struktur utan borddukar, krimskrams og altfor mange støvsamlarar.

Fortsett å lese

HYSJ, – no kjem jula snart

Kjære folk!

Det er adventstid. Det nærmar seg jul. I mange butikkar spelar dei julemusikk medan plastnissen helsar kundane velkomen med sit «ho, ho». Eg hadde nok aller helst ynskt meg at førjula ikkje var fullt så høgrøysta.

Har du forresten tenkt over korleis det pip, plaprar, spelar og av og til dundrar rundt oss? Innimellom er det ei overveldande mengde med lydar som treff øyro. Og det er ikkje berre lydar som krev merksemd frå hjernen vår. Teknologien har gjort det slik at omgivnaden vår blinkar, roterer og lyser i takt og utakt med alle lydane.

Fortsett å lese

KONTRASTAR

Ei bitte lita oppleving og ein god samtale ein dag i sumar, fekk meg til å få lyst til å skrive om kontrastar. Ikkje visste eg at det kom til å balle på seg og at temaet skulle bli såpass stort og romme så mange forskjellige tankerekkjer om alt frå konkrete, heimlege småting til altfor store og vanskelege spørsmål.

Her er starten:
På ein tusletur langs brygga i Bergen såg me vesle Beffen som hadde ankra opp ved sida av supeyachten Mogambo. For ein kontrast.

Mogambo er 73 meter lang og eigd av den ukrainsk-amerikanske forretningsmannen og dataingeniøren Jan Koum. Beffen er ei lita ferge som har frakta passasjerar over Vågen i meir enn hundre år.

Eg fekk ikkje bestemt meg for om eg fann at denne kontrasten var vakker eller om den baud meg imot. Den var i alle fall såpass fascinerande at eg ville finne ut meir om kontrastar og mitt forhold til dei.

Fortsett å lese

ANALYSEAVDELINGA MI

Kjære folk!

Så langt har eg hatt ein super sumar med huset fullt av små, store og glade folk og i tillegg har me hatt mange gode opplevingar i den finaste dalen.

Midt oppi alt dette har eg likevel merka at eg har ei fullt bemanna analyseavdeling oppe i hovudet mitt. Eg tippar at slike avdelingar er arvelege, for eg kan hugse utsegn frå både mor mi og far min etter at ein av dei hadde analysert seg ferdig og kunne forklare og gje svar på eit problem. Eg trur at eg stort sett alltid svarar slik dei ville ha gjort. Kanskje det var slik at då foreldra mine døyde, så tok alle dei små analytikarane som var engasjert oppe i deira hovud, plass i mitt. Det kjennest i alle fall som om det er litt for fullt i den delen av toppetasjen av og til.

Fortsett å lese

VERDIGE AVSLUTNINGAR

Eg hugsar godt at me, då eg var elev ved Nedre-Ål skule, hadde med oss ein blomebukett den siste dagen kvart skuleår. Buketten skulle stå på pulten vår og markere at no var det sumar. Dette, at me song om solskin og blomar og at eg hadde kjole på meg, gjorde at avslutninga på skuleåret vart eit skikkeleg punktum. Eg hadde skrive litt meir i boka om livet mitt og var klar for å bla om, gå vidare, – men fyrst var det ferie.

Livet var og er fylt av byrjingar og avslutningar, – og av vegval- Skal eg halde fram den rake vegen framover eller er det på tide å avslutte dette, gje meg og ta av inn på ein sideveg?

Fortsett å lese

Å OPPLEVE OG Å LEVE OPP TIL

Kjære folk!

Me er snart midt i juni, om berre nokre dagar tek om lag 650.000 grunnskuleelevar sumarferie og i dag er det nøyaktig 109 år sidan det vart vedteke at norske kvinner skulle ha stemmerett. Ingenting av dette skal få plass her på bloggen min sjølv om det kan vere litt av kvart å meine om både lengda på skuleferien og om likestilling mellom kjønna.

I dag er det samanhengen mellom orda «opp» og å «leve» som har starta tankerekkja mi. Sidan det blant anna skulle handle om å leve opp til, vart også ordet «forventning» umogeleg å koma utanom. Men fyrst litt om å opp–leve.

Eg gler meg over alle dei fine detaljane rundt huset vårt.

Fortsett å lese

FRIDOM TIL Å VELJE

Kjære folk!

Denne gongen starta tankerekkja mi akkurat slik den pleier å gjere; ei enkel oppgåve som treng litt planlegging, fekk hjernen i sving, – og så balla det på seg: Byrjinga var at eg måtte syrgje for å få sett av tid til å vaske og stryke bunadsskjorta mi før 17. mai. Deretter smatt tankane over til gleda over demokratiet vårt, personleg fridom, politisk prat om fridom, det å vere frivillig og aller mest har eg fundert over det å ha fridom til å gjere gode val. Så for den som vil vere med meg gjennom tankespranga mine, er det berre å lese vidare.

Noregs nasjonalforsamling. Folkets instrument til å utøve den lovgivande makta. Med andre ord; her blir det gjort viktige val som vedkjem oss alle.

Fortsett å lese

Å GLEDE SEG OVER OG Å GLEDE SEG TIL

Kjære folk

Då den andre verdskrigen braut ut i 1939, erklærte Noreg seg nøytralt, men 9. april 1940 angreip tyske troppar landet. I dag er det 82 år sidan.

Gjennom heile livet har me levd med sterke forteljingar om den krigen.
Til alle tider har det vore krigar i verda. Mange av dei har vore svært langt unna oss, – og det er kanskje grunnen til at me ikkje har slept alle lidingane så tett inn til hjarterøtene våre. Det er vel også slik at ingen kan ta innover seg alt.
No er krigen nærare og me er reddare, meir sinte og har større behov for å hjelpe.

Me vil alle gjerne vere glade, ikkje sant? Trass i og midt i alt det vonde og vanskelege har me lov til å kjenne på glede. Eg trur det er sant at «den største gleda ein kan ha det er å gjere andre glad». Men det er også slik, trur eg, at me kan gjere mest for andre dersom me sjølv er sterke og har det bra. Det er altså ingen motsetnad i å vere glad og å gjere andre glad.

Fortsett å lese