HELGERUD-HUSET, Å HØYRE TIL OG NOKOLUNDE

Kjære folk!

God sundagsmorgon til dykk alle! I dag inneheld bloggen min litt hundre år gammal historie, ein god porsjon ettertanke og ei handfull takksemd blanda med litt empati. Eg håpar de tek imot.

Fortsett å lese «HELGERUD-HUSET, Å HØYRE TIL OG NOKOLUNDE»

VAKKERT OG NYTTIG OG STRAM MAGE

Kjære folk!

Eg er både litt forundra og ganske glad for at dei som les bloggen min viser så stor interesse for den prosessen me er midt oppi. Det gjer at eg har noko å skrive om. I dag vil eg difor vise fram litt meir av korleis det no ser ut i det som etter kvart skal bli heimen vår. 

Det hender at eg tenkjer på litt anna enn hus og. Her er to små eksempel:
– I Holmestrand har vinteren regna vekk, og eg vil jo helst ha skikkeleg vinter når det er vinter, men det hender at det er vakkert her likevel. 

Slik var det då eg vakna i går.

– Sist helg fekk eit oppslag i Dagbladet pulsen min til å stige såpass høgt at eg måtte skrive litt om det. Men fyrst hus.

Fortsett å lese «VAKKERT OG NYTTIG OG STRAM MAGE»

KONG OLAV, HUMOR OG EIT PRAKTISK MENNESKE

Kjære folk!

I dag er det heile 30 år sidan me tok imot meldinga om at kong Olav var død, og kong Harald overtok som statsoverhovud. Eg var i Oslo berre nokre dager etter, og hugsar godt at Slottsplassen var fylt av blomar og ljos. Kong Harald har fleire gonger snakka om den varmen og trøysta han kunne kjenne.

Fortsett å lese «KONG OLAV, HUMOR OG EIT PRAKTISK MENNESKE»

EIN SPANANDE DAG, BASSGANG OG EI MORGONKJENSLE

Kjære folk!

Det hadde vore kjedeleg dersom livet var perfekt og alle morgonar like vakre. Me treng nokre motbakkar og at det er litt humpete av og til,


– men i dag har eg ingen motbakkar å skrive om.

Fortsett å lese «EIN SPANANDE DAG, BASSGANG OG EI MORGONKJENSLE»

VISNING OG KVIFOR ÅL?

Kjære folk!

God sundagsmorgon!
Til jul var eg heldig å få Hans Børli «Samlede dikt» av ei god venninne. I dikta hans er det mykje å finne både til glede og til ettertanke. Eg opnar bloggen min i dag med eit Hans Børli-dikt som eg synes høver til desse dagane med så skiftande kjensler.

Dagene
Dagene kommer, kommer –
De ser på meg,
ventende,
fylt av lys som håper.
Så dimmes de i kvelden,
bortvendt, sårt –
Lik barneøyne som strålte av
en forventning
som brast

Fortsett å lese «VISNING OG KVIFOR ÅL?»

EIN DAG FOR HISTORIEBØKENE, NORMALT OG DETTE VESLE LIVET

Kjære folk!

Den siste tida har det dryssa litt vinterstemning ned over Holmestrand. Det er eg glad for.

Verda er slik no at det er mykje å skrive om, og det gjer at eg har mykje på hjartet.

Fortsett å lese «EIN DAG FOR HISTORIEBØKENE, NORMALT OG DETTE VESLE LIVET»

OM Å SYTE OG KLAGE OG NOKRE NYTTÅRSTANKAR

Kjære folk!

Nokre dagar kjem
alle ideane
samstundes
utan å stelle seg i kø
utan nummerlapp
kranglande om
kven som skal få
bli
til noko meir

Andre dagar
sit eg der
berre ventar
med luka vidopen
vaken og klar
men ingen som har
noko å kome med
vil inn

Skriv!, høyrer eg,
så då gjer eg det.

Bustehovudet kom seg i gang med skrivinga i dag og.
Fortsett å lese «OM Å SYTE OG KLAGE OG NOKRE NYTTÅRSTANKAR»

NYTT ÅR, Å SELJE EIN HEIM, ETTERJULSKJENSLER OG EI YNSKJELISTE

Kjære folk!

No har me ynskt det nye året hjarteleg velkomen. Eg reknar med at det ikkje berre er eg som synes at det kjennes godt å kunne gå vidare inn i eit nytt år med håp om ljosare tider. Kjære 2021, me har lengta etter deg.

Likevel gjekk me inn i det nye året med ein klump i magen. Folk i Gjerdrum har vore gjennom eit mareritt og medkjensla med dei som er ramma er stor. 

Fortsett å lese «NYTT ÅR, Å SELJE EIN HEIM, ETTERJULSKJENSLER OG EI YNSKJELISTE»

SNØFNUGG, GÅVER OG SOM FROSTROSENE

Kjære folk!

Det hadde vore fint å kunne teikne kjenslene sine. Er det for eksempel mogeleg å teikne det å glede seg? Kan eit maleri få fram håpet? Kva slags farge har melankolien? Eg veit ikkje. Eg er ingen kunstnar, men eg kjenner att gleda, håpet og melankolien når ein av dei kjem på vitjing. Av og til, når eg ser noko fint, er det ofte noko som vekkjer gode kjensler i meg. Denne vesle tassen fotograferte eg på Ål stasjon i september fjor. Kan han vere eit bilete på ei kjensle? 

For meg kan den vesle stemorsblomen vere lengten, – lengten etter vår og sumar.  Adventstida er tid for lengt, og det kjennes i alle fall godt å lengte etter noko som er fint og som er like rundt hjørnet. Snart er det jul.

Fortsett å lese «SNØFNUGG, GÅVER OG SOM FROSTROSENE»

SITRONHJARTE OG Å GLEDE SEG TIL JUL

Kjære folk!

Det er Luciadagen i dag. For meg er det dagen då det tjuknar i halsen og augo blir blanke. Det er vel ikkje mykje som er vakrare enn ungar, som med stort alvor og ljos i hendene, går rundt og syng med den stemma dei har. Dritkoronaen gjer vel at det blir umogeleg å oppleve dette på nært hald i år. Me får håpe at dei har eit opptak på lager på ein av dei mange TV-kanalane.

«Bo blir Lucia» – fin bok for små ungar. Er det berre jenter som kan vere Lucia?
Fortsett å lese «SITRONHJARTE OG Å GLEDE SEG TIL JUL»