Kjære folk!
Er det mulig å trene seg opp til å nyte livet?
I følge en studie publisert i «Health and Place», opplever folk med utsikt over havet færre psykiske plager enn andre.
Siden dette er min hverdagsutsikt når jeg står opp om morgenen, burde kanskje åpningsspørsmålet på dette innlegget være helt unødvendig for meg. Men det er nok ikke fullt så enkelt. Da kunne jo jeg bare bli sittende her og glo, og så ville alt ha vært pur glede. Det må nok mer til enn som så.
Kjære folk!
Søndag skrev jeg om sinne, i går var jeg skikkelig sint og i dag er det irritasjon som står på programmet. Men først trenger jeg å minnes noe vakkert:
Lørdag var jeg på Leveld Kunstnartun der kunstnere kan komme for å hente inspirasjon og arbeide i kortere eller lengre perioder. Der møtte vi Fernanda Chieco og fikk lov til å fotografere hennes uferdige maleri på stoff. Absolutt ikke irriterende, – bare vakkert.
Da jeg hadde satt punktum på innlegget om å være sint, kjente jeg at jeg ikke var ferdigskrevet om irritasjon. Jeg var langt fra ferdig. Irritasjon er ikke noe man kan føyse unna ved å si at slikt kommer det ikke noe godt ut av. Nei, det gjør jo ikke det, men likevel da gitt … noen ganger må det være lov å si ifra. Eller?
Kjære folk!
Alle kjensler vert trigga av noko, og alle kjensler kjennes frå mildt til veldig sterkt. Me har dei anten me vil eller ikkje. Dei er ikkje farlege, og dei er ikkje farlege å kjenne på. Det er heller alt det me gjer for å unngå å kjenne på alle desse kjenslene som kan skaffe oss trøbbel.
Kjære folk!
Det irriterer meg at jeg blir irritert, men det blir jeg altså.
I Illustrert vitenskap kunne jeg lese om noen forskere fra Michigan i USA som har funnet ut at mennesker som hisser seg opp over grammatiske feil eller stavefeil, generelt er mindre åpne og dårligere til å inngå kompromisser enn andre og at introverte mennesker er de som dømmer stavefeil hardest.
Det kan godt hende at disse forskerne har rett og at denne beskrivelsen passer godt på meg og min personlighet, selv om det ikke er skrivefeil og grammatiske bommerter jeg irriterer meg mest over. Her kommer to eksempler på det jeg vil kalle irriterende misforståelser:
Fortsett å lese «YTRING FRA EN LETTERE IRRITERT, LITT GAMMEL DAME»
Kjære folk 