GLEDETRENING

Kjære folk!

Er det mulig å trene seg opp til å nyte livet?
I følge en studie publisert i «Health and Place», opplever folk med utsikt over havet færre psykiske plager enn andre.

Siden dette er min hverdagsutsikt når jeg står opp om morgenen, burde kanskje åpningsspørsmålet på dette innlegget være helt unødvendig for meg. Men det er nok ikke fullt så enkelt. Da kunne jo jeg bare bli sittende her og glo, og så ville alt ha vært pur glede. Det må nok mer til enn som så.

«Jeg er for gammel til å drikke dårlig vin», sier en jeg kjenner ganske så godt. Jeg har også funnet ut hva min alder betyr: Jeg er for gammel til å tilbringe tida mi sammen med sure folk.

Disse sure klagerne, – hvem tror de at de representerer? Folkemajoriteten? De som klager på skatten, på polprisene, på fartsgrensene, på strømprisene, på programlederne, – kan de ikke heller melde seg inn i en organisasjon eller engasjere seg i politisk arbeid i stedet for å plage oss som forsøker å være glade?

Jeg vil også rette en forsiktig henstilling til dem som sitter inne i sin egen bil og klager på andre trafikanter. Det er jo helt tragisk. De får jo ikke gjort noe med andre folks adferd ved å banne og sverte bak eget ratt.

Nå har jeg presentert min oppgave nummer én i treningsopplegget for økt glede: Ikke irritér deg over folk som surver, klager, syter og irriterer seg. Dessuten så sitter jeg i glasshus og bør la være å kaste stein. Ikke engang småstein.

Jeg kjenner at jeg bør utvide treningen til å gjelde irritasjon sånn rent generelt, for jeg vet godt om flere ting som kan få meg til å dampe innvendig. For eksempel når

• folk går sakte midt på fortauet og/eller to-tre i bredden uten å ense at det faktisk er andre rundt dem som skal fram.
• noen har kjøpt noe og ikke pakker sammen pengepungen, handleposen og håndveska si og kommer seg unna, men blir stående, småprate og fomle med tingene sine uten å tenke på at de ikke er alene i butikken.

Trekk pusten, Karen-Margrethe, tell til ti og smil. Du risikerer å bli ei slik sur, klagende og survete gammel dame som du selv ikke ønsker å tilbringe tid sammen med.

En professor emeritus Ingvard Wilhelmsen sier det slik: «Du må akseptere at du ikke har kontroll over livet. Først da kan du bli sjef i eget liv.»
Godt sagt, Wilhelmsen! Dette visdomsordet kan jeg helt sikkert overføre til større saker enn alt det smårusket jeg har nevnt over her.

Hilsen fra K-M

Forfatter: Kjærefolk

Litt om meg: - Har avslutta ei mangslungen karriere innanfor norsk skulevesen. - Har eit meir enn 100 år gammalt hus i Ål i Hallingdal, og synes at det er stas. - Gift, mamma, farmor og bonus- både det eine og det andre. - Stort sett blid, glad og nøgd med livet. Kvifor byrjar ei litt gammel dame med blogging? Eg bloggar fyrst og framst fordi eg er glad i å skrive. Det kan jo også hende at det finnes einkvan som har interesse av å bli invitert inn i kvardagen og tankane til eit heilt vanleg kvinnfolk. Vis alle innlegg av Kjærefolk