GLEDETRENING

Kjære folk!

Er det mulig å trene seg opp til å nyte livet?
I følge en studie publisert i «Health and Place», opplever folk med utsikt over havet færre psykiske plager enn andre.

IMG_3393
Utsikt gir glede!

Siden dette er min hverdagsutsikt når jeg står opp om morgenen, burde kanskje åpningsspørsmålet på dette innlegget være helt unødvendig for meg. Men det er nok ikke fullt så enkelt. Da kunne jo jeg bare bli sittende her og glo, og så ville alt ha vært pur glede. Det må nok mer til enn som så.

«Jeg er for gammel til å drikke dårlig vin», sier en jeg kjenner ganske så godt. Jeg har også funnet ut hva min alder betyr: Jeg er for gammel til å tilbringe tida mi sammen med sure folk.

Disse sure klagerne, – hvem tror de at de representerer? Folkemajoriteten? De som klager på skatten, på polprisene, på fartsgrensene, på strømprisene, på programlederne, – kan de ikke heller melde seg inn i en organisasjon eller engasjere seg i politisk arbeid i stedet for å plage oss som forsøker å være glade?

Jeg vil også rette en forsiktig henstilling til dem som sitter inne i sin egen bil og klager på andre trafikanter. Det er jo helt tragisk. De får jo ikke gjort noe med andre folks adferd ved å banne og sverte bak eget ratt.

307e8d14-22e4-4773-9297-61fd436babc7
Her, bak rattet, er det kanskje noen som burde bedrive litt gledestrening?

Nå har jeg presentert min oppgave nummer én i treningsopplegget for økt glede: Ikke irritér deg over folk som surver, klager, syter og irriterer seg. Dessuten så sitter jeg i glasshus og bør la være å kaste stein. Ikke engang småstein.

Jeg kjenner at jeg bør utvide treningen til å gjelde irritasjon sånn rent generelt, for jeg vet godt om flere ting som kan få meg til å dampe innvendig. For eksempel når

  • folk går sakte midt på fortauet og/eller to-tre i bredden uten å ense at det faktisk er andre rundt dem som skal fram.
  • noen har kjøpt noe og ikke pakker sammen pengepungen, handleposen og håndveska si og kommer seg unna, men blir stående, småprate og fomle med tingene sine uten å tenke på at de ikke er alene i butikken.

Trekk pusten, Karen-Margrethe, tell til ti og smil. Du risikerer å bli ei slik sur, klagende og survete gammel dame som du selv ikke ønsker å tilbringe tid sammen med.

En professor emeritus Ingvard Wilhelmsen sier det slik: «Du må akseptere at du ikke har kontroll over livet. Først da kan du bli sjef i eget liv.»
Godt sagt, Wilhelmsen! Dette visdomsordet kan jeg helt sikkert overføre til større saker enn alt det smårusket jeg har nevnt over her.

Hilsen fra K-M

 

 

 

Forfatter: Kjærefolk

- Halling med bostedsadresse i Holmestrand - Avsluttet en mangslungen karriere innenfor norsk skolevesen - Gift, mamma, farmor og bonus- både det ene og det andre - Stort sett blid, glad og fornøyd med livet Hvorfor begynner ei nesten gammel dame med blogging? Jeg blogger først og fremst fordi jeg er glad i å skrive og for å kunne utfordre meg selv ved å gjøre noe nytt. Jeg tror også at mange synes det er trist når det skapes et inntrykk av at det som virkelig betyr noe i livet er ungdom og skjønnhet. Derfor kan det hende at noen har interesse av å bli invitert inn i hverdagen til en litt gammel dame.

2 kommentarer om “GLEDETRENING”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s