Kjære folk!
Jeg liker å sove med åpent vindu. Er det en stor eller en liten glede? Sannsynligvis blir det regnet som en ganske liten en, siden den ikke koster penger og heller ikke er særlig ruvende.
Nå er det visst slik at man kan bli syk av både trafikkstøy og svevestøv hvis soveromsvinduet står åpent. Null problem. Her oppå fjellet mitt, står bilene i ro om natta og det eneste jeg tror svever utenfor er fluer, humler og sommerfugler.
Jeg elsker den kvitrende og trillende symfonien fuglene improviserer ute i hagebuskene. I vår satt de der ute og gjorde seg lekre for hverandre: «Hør så vakker stemme jeg har. Hør så kraftig jeg synger. Jeg kommer til å bli en perfekt far for ungene dine!» Nå er det de nyutklekte små som piper under mønet vårt.
Fuglenes kjenningsmelodier virker beroligende og hjelper med omstillingen fra natt til dag. Men før jeg står opp, blir jeg liggende og lytte.
Det selges og kjøpes beroligende lyder som skal virke bra for både innsovning og stressmestring. Jeg har mottatt reklame for diverse lyder som kan lastes ned fra nettet. Sildrende regn og rennende avløp er visst av de mest populære lydkulissene. Dette får jeg helt gratis gjennom mitt åpne vindu. Derfra kommer også lyden av vinden som er så svak at den knapt kan høres, men som likevel løfter de tynne gardinene innover i rommet. Jeg kjenner glede når det svake vindpustet stryker meg over ansiktet.
Etter hvert forteller instinktet mitt meg at jeg skal strekke meg, få fart på blodomløpet og vekke opp muskler, sener og nerver. Deretter kan jeg tusle barbeint over det kalde gulvet, stanse foran vinduet i andre etasje og ta inn synet av den nye dagen.
Opplevelsen kan ikke måles i kroner, meter eller minutter, men den er stor og kan vare så lenge jeg selv ønsker det. I dag lover solflekkene der ute at det skal bli en fin dag i dag også.
Hilsen fra K-M
Kjære folk 