Kjære folk
Etter at eg kom til Ål, får eg stadig høyre dette:
– «Du liknar veldig på mor di.»
– «Du har same farten som far din, du.»
Dette har fått meg til å tenkje over alt det eg har fått med meg vidare i livet frå desse to.
Eg kan også kjenne meg litt stolt når eg presenterer meg og eg får høyre den andre seie «Erlandsrud, ja, dei hugsar eg godt.»
Kjære folk!
Det er mars og det er vår. Det betyr at det no er byrjinga på ein ny sesong. Vårsesongen. Det skulle ha vore slik at me, etter eit heilt år med pandemi, var optimistiske, dansa våryre rundt på kjøkkengolvet og gledde oss til å ta fatt. Dessverre ligg det ei sky av aukande smittetal som ein skugge framfor den glade vårsola. Det er lov å vere litt lei, ikkje sant, – men likevel held me ut og gjer slik dei ber oss om. Sjølvsagt gjer me det.
Bloggen min i dag bêr preg av litt politisk frustrasjon og litt lengt etter det som var normalen.
Fortsett å lese «SYLVI FRÅ SUNNMØRE, REISE OG DET LUKTA FARMOR»Kjære folk!
Det er Luciadagen i dag. For meg er det dagen då det tjuknar i halsen og augo blir blanke. Det er vel ikkje mykje som er vakrare enn ungar, som med stort alvor og ljos i hendene, går rundt og syng med den stemma dei har. Dritkoronaen gjer vel at det blir umogeleg å oppleve dette på nært hald i år. Me får håpe at dei har eit opptak på lager på ein av dei mange TV-kanalane.
Kjære folk!
Eg har tenkt på det at bloggen min ofte inneheld alvorlege saker som eg kanskje problematiserar meir enn det som er naudsynt. Difor fekk eg behov for å skrive at det er sant at eg tenkjer og funderer på mykje rart, men eg er altså stort sett blid og i godt humør og er takksam for at eg har fått utdelt eit lyst sinn. Dersom det var nokon som lurte på korleis det stod til.
Eg har trua på at denne dagen kjem til å bli aldeles strålande.
Fortsett å lese «JUBILANTAR OG NEKROLOGAR, MAMMAREGLAR OG LITT HIPPIE»Kjære folk!
Eg har lurt på kva som er spesielt med dei folka som gjer meg så godt. Har dei noko til felles? Eg trur eg har funne ut kva det er. Dei smiler med augo og dei er snille. Kanskje meininga med det heile er å vere snill og glad?
Fortsett å lese «Å KVISTE LØYPE OG POLITIKK ELLER REALKOMPETANSE»Kjære folk!
Eg har høyrt at Knut T. Storbukås, betre kjent som Sputnik, skal ha sagt «I hele min tid har jeg aldri lest en bok». Heilt ærleg tala, så er det no lenge sidan eg har lest ferdig ein roman. Det er så mykje anna å lese og så mykje anna å tenkje på og gjere, at eg finn inga ro. Eg håpar det betrar seg etter kvart. Enn så lenge er det trøyst å finne i desse orda til Toralv Maurstad: «Man blir ikke nødvendigvis dypsindig av å bo i en lenestol og lese bøker.»
Då tek eg fatt på denne laurdagsbloggen, som blant anna har eit lite avsnitt om ei bok.
Fortsett å lese «TIL Å RISTE PÅ HOVUDET AV, HENDER OG FARGEBYTE»Kjære folk!
I dag vil eg byrje med å minne om at det er FN-dagen for avskaffelse av fattigdom i dag. Å utrydde fattigdom er nedfelt i FN sitt bærekraftmål nr 1.
I 1990 levde 35 prosent av befolkninga i verda i ekstrem fattigdom. I 2013 var andelen redusert til 10,7 prosent. Det er likevel ein lang veg å gå før fattigdomen er utrydda.
For meg har 17. oktober vore ein glad dag dei siste 17 åra. Det er noko av det eg vil skrive om i dag.
Kjære folk!
Eg er sikkert ikkje aleine om å av og til trenge både pusterom og albogerom. Det er godt å kunne finne seg slike stader og stunder utan å måtte forklare kvifor. Når eg går for meg sjølv for å skrive, kjenner eg meg heldig.
Kjære folk!
Det er slett ikkje alltid eg har det slik, men denne morgonen kjenner eg at livet er akkurat slik eg ynskjer at det skal vere. Eg skal ikkje rekke noko, eg har inga arbeidsliste og eg må ingenting. Eg har berre ein ting å gjere og det er å leva. Eg skal kjenne godt etter medan eg held på med det.
Fortsett å lese «HUSMOR ANNO 1932, «COME OUT!» OG KJEM DEI TIL Å SJÅ MEG?»
Kjære folk!
God morgon!
Mor mi hadde ei utklippsbok der ho samla dikt og godord som ho fann i blad og aviser. Det hender eg blar i den boka og kjenner at det rører meg når eg les ord som rørde ved henne. Det siste eg las var dette:
«Noen er alltid
fylt av tvil
og elsker å klage
og klandre –
mens noen med
vennlige ord
og smil
gjør det lettere
å leve
for andre.»
Eg er heldig – eg har stort sett folk rundt meg som er av det sistnemnte slaget.
Før eg byrjar på dei faste sundagsoverskriftene mine, vil eg nemne at denne sundagen samalst muslimar over heile verda til fest med familie og vener for å markere slutten på fastemånaden Ramadan. Eg blir glad når eg på vg.no i dag les om ei kyrkje i Berlin. Der får muslimar halde fredagsbøn i det store kyrkjerommet, slik at dei på den måten kan halde avstand og vere trygge for smittespreiing. Eid Mubarak.
Fortsett å lese «KLEMMING, SNIKFOTOGRAFERING OG MYTER OM ELDRE MENNESKE»
Kjære folk 