VERNEVERDIG

Kjære folk!

Det ser ut til å bli ein fin torsdag. Eg startar dagen med å gå ut på verandaen i andre høgda for å sjå ut over fjorden og hagen. I dag er det staudebedet som får æra av å bli fotografert. Å sjå det spire og gro, gjer meg like glad og like overraska kvar einaste vår. I denne delen av hagen skiftar fargane heile den snøfrie årstida etter som nye plantar veks til og får blomar.

Fortsett å lese «VERNEVERDIG»

NÅR HUSET STÅR TOMT

Kjære folk!

Det er slik at når dei som bur i eit hus er døde, så skal etterkomarane tøme huset for alt det desse menneska eigde.

Då eg skulle rydde i huset til mor og far min, gjekk eg rundt og studerte fotografia, las eitt og anna brev, vatna plantene, lukta på parfymen, tømte askebegeret og smakte på syltetøyet. Alt var slik det hadde vore, men likevel var alt heilt annleis.

Fortsett å lese «NÅR HUSET STÅR TOMT»

DÅ MISTAR ME KONTROLLEN

Kjære folk!

Eg har alltid hatt kontroll.
Eg har fiksa dette livet. Uansett kva det har hatt å by på, så har eg reist meg opp att og kome meg vidare. Men ein gong vert det min tur til å sleppe taket.

Ingen veit. Det kan hende eg skal leve i meir enn 30 år til. Eg er ikkje redd, men eg likar det ikkje. Eg tenkjer lite på det, men av og til kjem dei spørsmåla ingen har alle svara på.

IMG_2968
Kyrkjegarden på Ål. Biletet er tatt berre for eitt par dagar sidan.

Fortsett å lese «DÅ MISTAR ME KONTROLLEN»

Å MISTE

Kjære folk!

Det er vondt!
Det heiter sorg.
Sorga kan vere så stor at all tidlegare smerte vert for småting å rekne.

Då far min døyde, måtte eg passe på mor mi. Det var ikkje plass for sorga mi.
Då mor mi døyde, trengde sorga etter dei begge inn i alle cellene i kroppen. Verda stoppa opp. Bereveggane i livet mitt var borte. Slik var det sjølv om eg nærma meg 50 år. Dei som hadde gjort meg til den eg var, fantes ikkje meir. Aldri meir skulle nokon vere så mjuk inne i hjartet sitt for meg.

Fortsett å lese «Å MISTE»

EG BER DEI MED MEG

Kjære folk!

Eg har dei med meg heile tida. Det er ei fin bør. Eg ser på dei ofte, og det er både litt trist og ei god trøyst. All denne kjærleiken frå generasjonane før meg. Alt dette håpet som sit som fastspikra i fem gullringar.

IMG_2929
Håp og kjærleik i fem gullringar.

 

Fortsett å lese «EG BER DEI MED MEG»

MENNESKENE I LIVET MITT

Kjære folk!

Det kommer og går mennesker ut og inn av livene våre hele tiden. De aller nærmeste er bofaste og har hvert sitt eget rom i hjertene våre. Av og til fyller en av dem det meste av hjertehuset, og vi retter alle følelsesressursene våre dit denne ene kjære er. Det er sammen med disse, de aller nærmeste, at vi også opplever ren lykke og dyp sorg. Det er disse menneskene vi aldri må glemme å fortelle hvor mye de betyr for oss, og det er disse vi ikke bør gå rundt og ha noe uoppgjort med.

IMG_2227
Mange skopar i gangen betyr besøk av noen av menneskene i livet mitt.

Fortsett å lese «MENNESKENE I LIVET MITT»