KLØFTA BLIR STADIG BREIARE, PORTRETT OG KVAR DAG

Kjære folk!

Eg er sikkert ikkje aleine om å av og til trenge både pusterom og albogerom. Det er godt å kunne finne seg slike stader og stunder utan å måtte forklare kvifor. Når eg går for meg sjølv for å skrive, kjenner eg meg heldig. 

Fortsett å lese «KLØFTA BLIR STADIG BREIARE, PORTRETT OG KVAR DAG»