EN SÆR, LITEN GLEDE

Kjære folk!

I dag vil jeg dele en liten glede som nok mange vil mene er ganske sær: Jeg liker å vente.

Å vente er definert som å avstå fra å gjøre noe over en viss tid ved å sitte eller å stå stille på en viss plass eller ved å la en situasjon hvile. Slik venting skjer vanligvis fordi det en venter på først inntreffer senere.

Fortsett å lese «EN SÆR, LITEN GLEDE»

HVOR KOMMER IDEENE FRA?

Kjære folk!

Jeg har fått spørsmål om hva som inspirerer meg og om hvor alle idéene kommer fra. Det er klart jeg trenger «hjelp» for å finne på noe å skrive om. Jeg vil slett ikke bruke uttrykk som at «ånden skal komme over meg», for det er jo ikke akkurat åndsverk det jeg holder på med, men jeg må likevel finne motivasjon fra noe eller noen før jeg setter meg ned for å skrive. En eller annen idé må ha tatt form før skrivelysta innfinner seg.

Noen ganger har jeg et indre driv som både får meg i gang og som holder meg i gang. Av og til flyr tida av gårde mens jeg skriver, og plutselig har det gått flere timer uten at jeg har merket det. Da er det mest moro å skrive. Det er vel de gangene jeg har vært «inspirert» og ikke bare motivert da kanskje.

IMG_1772

Jeg har prøvd å tenke over hva som motiverer/inspirerer, og her kommer noe av det jeg tror er svaret:

Fortsett å lese «HVOR KOMMER IDEENE FRA?»

TRENINGSOPPLEGG FOR KREATIVITETSMUSKELEN?

Kjære folk!

Etter at jeg hadde sendt fra meg det forrige innlegget mitt, fikk jeg behov for å gå litt nærmere inn på kreativitetsbegrepet. Jeg har googlet og prøvd å finne svar på hva kreativitet egentlig er. Jeg vet ikke om jeg ble så veldig mye klokere, for det eksisterer visst mer enn 100 definisjoner.

IMG_1770

Jeg fant massevis av fagstoff, og etter hvert begynte det å bli ganske kjedelig lesning. Først da jeg kom over professor i kreativitet, André Erik Lerdahl, våknet interessen min igjen. Han skriver at kreativitet er som en muskel som må trenes opp hvis den skal bli sterk. Noen har en større slik muskel enn andre, men alle kan trene opp muskelen sin.

Da gikk jeg over til å lete etter treningsøvelser for å få en stor og velutviklet kreativitetsmuskel. Her er noe av det jeg fant:

Fortsett å lese «TRENINGSOPPLEGG FOR KREATIVITETSMUSKELEN?»

Å TENKJE PÅ RARE TING

Kjære folk!

Å vere kreativ blir som oftast definert som å ha evne til å setje saman kjende element til noko nytt, noko unikt.
Trur de at det er slik at dei mest kreative blant oss likar å leike?
Er det slik at eit kreativt menneske er meir nysgjerrig og utforskande enn andre?

Kan det vere slik at dei kreative er flinkare til å idémyldre enn resten av gjengen?
I eit arbeidsfellesskap nyttar det i alle fall ikkje dersom dei fleste er opptekne med å kaste nyskapande ballar opp i lufta. Det må og vere nokon til stades som tek ned dei beste ballane, set dei i system og etter kvart gjer noko med dei. Er det ein motsetnad mellom å vere kreativ og å vere systematisk, eller er det mogeleg å vere begge delar?

IMG_1751

Det er ikkje så viktig for meg å få svaret på desse spørsmåla. Eg veit heller ikkje kva som sviv rundt i hovudet på folk flest slik til kvardags. Eg veit berre at det innimellom er mykje rart mellom mine eigne øyro. Her er eit lite eksempel:

Fortsett å lese «Å TENKJE PÅ RARE TING»

GAMALDAGS OG UTDATERT?

Kjære folk!

Er det berre eg som synes det er mykje av maset om kva som er moderne, in og trendy som er litt merkeleg? Eg klarar fint å la vere å bry meg om at alle visstnok burde måle stoveveggane sine i mjuke pastellar. Det engasjerar meg heller ikkje nevneverdig at skjerfa skal vere smalare denne vinteren og at frityrsteikt, indisk mat er det hottaste i år.

Det kan vere kjekt å ikkje vere fullstendig umoderne, men når folk meiner at eg må skrote alle bøkene mine og seie opp abonnementet på papiravisa, då kjenner eg det klør.

Slik som sist veke, startar eg laurdagen med eit slags dikt:

Fortsett å lese «GAMALDAGS OG UTDATERT?»

POSERING MED OG UTAN KJ-LYD

Kjære folk!

Irriterar du deg over folk, born og unge, som ikkje klarar å seie kjøleskåp, kino og kjøttkaker? Synes du det er aldeles forferdeleg at me let det norske språket forfalle på denne måten?
Kj-lyden er den aller uvanlegaste lyden me har i språket vårt. Den er og den vanskelegaste å lære seg, og difor må me tvinge born til å øve, øve og øve heilt til dei har lært seg å seie kjærast og kysse før desse orda blir aktuelle å ta i bruk.

IMG_1783

Eller finn du det heilt naturleg at språket endrar seg?

Fortsett å lese «POSERING MED OG UTAN KJ-LYD»