kreativitet – Kjære folk

Kjære folk!

Etter at jeg hadde sendt fra meg det forrige innlegget mitt, fikk jeg behov for å gå litt nærmere inn på kreativitetsbegrepet. Jeg har googlet og prøvd å finne svar på hva kreativitet egentlig er. Jeg vet ikke om jeg ble så veldig mye klokere, for det eksisterer visst mer enn 100 definisjoner.

Jeg fant massevis av fagstoff, og etter hvert begynte det å bli ganske kjedelig lesning. Først da jeg kom over professor i kreativitet, André Erik Lerdahl, våknet interessen min igjen. Han skriver at kreativitet er som en muskel som må trenes opp hvis den skal bli sterk. Noen har en større slik muskel enn andre, men alle kan trene opp muskelen sin.

Da gikk jeg over til å lete etter treningsøvelser for å få en stor og velutviklet kreativitetsmuskel. Her er noe av det jeg fant:

Fortsett å lese «TRENINGSOPPLEGG FOR KREATIVITETSMUSKELEN?»

Kjære folk!

Å vere kreativ blir som oftast definert som å ha evne til å setje saman kjende element til noko nytt, noko unikt.
Trur de at det er slik at dei mest kreative blant oss likar å leike?
Er det slik at eit kreativt menneske er meir nysgjerrig og utforskande enn andre?

Kan det vere slik at dei kreative er flinkare til å idémyldre enn resten av gjengen?
I eit arbeidsfellesskap nyttar det i alle fall ikkje dersom dei fleste er opptekne med å kaste nyskapande ballar opp i lufta. Det må og vere nokon til stades som tek ned dei beste ballane, set dei i system og etter kvart gjer noko med dei. Er det ein motsetnad mellom å vere kreativ og å vere systematisk, eller er det mogeleg å vere begge delar?

Det er ikkje så viktig for meg å få svaret på desse spørsmåla. Eg veit heller ikkje kva som sviv rundt i hovudet på folk flest slik til kvardags. Eg veit berre at det innimellom er mykje rart mellom mine eigne øyro. Her er eit lite eksempel:

Fortsett å lese «Å TENKJE PÅ RARE TING»

Karen-Margrethe Erlandsrud

Har etter mange tiår med bustad utanfor Hallingdal, flytta heim att til Ål. Har hatt ei mangslungen karriere i skuleverket. Er kone, mor, farmor og bonus både det eine og det andre.
Kvifor byrjar ei såpass godt vaksen dame å skrive blogginnlegg? Kombinasjonen av å vere grublande, nysgjerrig og skriveglad har skapt eit behov for å ha ei flate å uttrykkje seg på. Derfor er det stor stas når såpass mange finn glede i å lese.
Her er det lite tull og jåleri, men mange tankar om både fakta og fantasi, røyndom og draumar.