OM Å SYTE OG KLAGE OG NOKRE NYTTÅRSTANKAR

Kjære folk!

Nokre dagar kjem
alle ideane
samstundes
utan å stelle seg i kø
utan nummerlapp
kranglande om
kven som skal få
bli
til noko meir

Andre dagar
sit eg der
berre ventar
med luka vidopen
vaken og klar
men ingen som har
noko å kome med
vil inn

Skriv!, høyrer eg,
så då gjer eg det.

Bustehovudet kom seg i gang med skrivinga i dag og.
Fortsett å lese «OM Å SYTE OG KLAGE OG NOKRE NYTTÅRSTANKAR»

NYTT ÅR, Å SELJE EIN HEIM, ETTERJULSKJENSLER OG EI YNSKJELISTE

Kjære folk!

No har me ynskt det nye året hjarteleg velkomen. Eg reknar med at det ikkje berre er eg som synes at det kjennes godt å kunne gå vidare inn i eit nytt år med håp om ljosare tider. Kjære 2021, me har lengta etter deg.

Likevel gjekk me inn i det nye året med ein klump i magen. Folk i Gjerdrum har vore gjennom eit mareritt og medkjensla med dei som er ramma er stor. 

Fortsett å lese «NYTT ÅR, Å SELJE EIN HEIM, ETTERJULSKJENSLER OG EI YNSKJELISTE»

SISTEGONGSOPPLEVING, SOLIDARITET OG DENNE TIDA

Kjære folk!

Eg har fortalt om det før. Då eg var lita, sa bestemor mi til meg: «Du må ta vare på fyrstegongsopplevingane, vetlo mi, for det blir færre og færre av dei etter som tida går.» Eg forstod nok ikkje heilt meininga med det då, men eg har tenkt mykje på det sidan. Eg har samla på fyrstegongsopplevingar og funne ut at dei er ganske mange, dersom eg tek meg tid og er merksam når dei kjem. No er eg for eksempel eigar av ein bekk. Det har eg aldri vore før. Den gleda skal eg kjenne skikkeleg på når våren kjem.

Rett bak her klukker bekken.
Fortsett å lese «SISTEGONGSOPPLEVING, SOLIDARITET OG DENNE TIDA»

SNØFNUGG, GÅVER OG SOM FROSTROSENE

Kjære folk!

Det hadde vore fint å kunne teikne kjenslene sine. Er det for eksempel mogeleg å teikne det å glede seg? Kan eit maleri få fram håpet? Kva slags farge har melankolien? Eg veit ikkje. Eg er ingen kunstnar, men eg kjenner att gleda, håpet og melankolien når ein av dei kjem på vitjing. Av og til, når eg ser noko fint, er det ofte noko som vekkjer gode kjensler i meg. Denne vesle tassen fotograferte eg på Ål stasjon i september fjor. Kan han vere eit bilete på ei kjensle? 

For meg kan den vesle stemorsblomen vere lengten, – lengten etter vår og sumar.  Adventstida er tid for lengt, og det kjennes i alle fall godt å lengte etter noko som er fint og som er like rundt hjørnet. Snart er det jul.

Fortsett å lese «SNØFNUGG, GÅVER OG SOM FROSTROSENE»

SITRONHJARTE OG Å GLEDE SEG TIL JUL

Kjære folk!

Det er Luciadagen i dag. For meg er det dagen då det tjuknar i halsen og augo blir blanke. Det er vel ikkje mykje som er vakrare enn ungar, som med stort alvor og ljos i hendene, går rundt og syng med den stemma dei har. Dritkoronaen gjer vel at det blir umogeleg å oppleve dette på nært hald i år. Me får håpe at dei har eit opptak på lager på ein av dei mange TV-kanalane.

«Bo blir Lucia» – fin bok for små ungar. Er det berre jenter som kan vere Lucia?
Fortsett å lese «SITRONHJARTE OG Å GLEDE SEG TIL JUL»

SJÅ KVA ME FANN, JULETRE OG IKKJE I DAG

Kjære folk!

Me kom til Ål onsdag ettermiddag. På turen oppover dalen sat eg berre og stirde ut på vinteren. Du all verda så mykje snøen har å seie for opplevinga av naturen. Her var det verkeleg vinter. Her var det kvit desember slik eg vil at det skal vere. 

Me gjorde denne turen til Ål for å ha eit møte med han som har sagt ja til å leie renoveringsprosjektet vårt. Det eg skriv om i dag, handlar blant anna om slikt som kom til syne under dette møtet.

Fortsett å lese «SJÅ KVA ME FANN, JULETRE OG IKKJE I DAG»

BOLIGFOTOGRAFERING, JULENEK OG LITT MØRKREDD

Kjære folk!

Eg lurar på kor mange millimeter det har regna i Holmestrand i det siste. Det er som om det utan opphald har vore klissvått, grått, trist og tåkete dag ut og dag inn. Eg er takksam for at eg ikkje er laga slik at tungsinnet fylgjer lågtrykket. Uansett korleis me har det, gjer det godt å tenne lys både ute og inne. 

Fortsett å lese «BOLIGFOTOGRAFERING, JULENEK OG LITT MØRKREDD»

KJEMPESTORE ANTENNER OG PIFFEN OG FUTTEN

Kjære folk!

No for tida vaknar eg om morgonen med hovudet fullt av to hus, – eit i Holmestrand som skal seljast og eit på Ål som skal renoverast. Eg opplever det som vanskelegare enn elles å få til å konsentrere meg om bloggen min. Det gjeld å finne tema som er morosame nok å skrive om. I dag gjekk det greitt, – så får me sjå korleis det går framover. 

Det kjem ofte trillande mange tankar når eg er ute og går. Her kjem eg gåande opp mot huset vårt på Ål.
Fortsett å lese «KJEMPESTORE ANTENNER OG PIFFEN OG FUTTEN»

TIL Å RISTE PÅ HOVUDET AV, HENDER OG FARGEBYTE

Kjære folk!

Eg har høyrt at Knut T. Storbukås, betre kjent som Sputnik, skal ha sagt «I hele min tid har jeg aldri lest en bok». Heilt ærleg tala, så er det no lenge sidan eg har lest ferdig ein roman. Det er så mykje anna å lese og så mykje anna å tenkje på og gjere, at eg finn inga ro. Eg håpar det betrar seg etter kvart. Enn så lenge er det trøyst å finne i desse orda til Toralv Maurstad: «Man blir ikke nødvendigvis dypsindig av å bo i en lenestol og lese bøker.»

Då tek eg fatt på denne laurdagsbloggen, som blant anna har eit lite avsnitt om ei bok.

Fortsett å lese «TIL Å RISTE PÅ HOVUDET AV, HENDER OG FARGEBYTE»

EINSEMD, PÅ PLATTFORMA OG AKKURAT PASSELEG

Kjære folk!

Det hender at eg, når eg skal skrive eit blogginnlegg, kjenner meg som ei skulejente som skal høyrast i leksa. Då trøystar eg meg med at dette er berre eit blogginnlegg og at eg skriv berre fordi eg sjølv har lyst.

Slik ser det ut på skjermen før jeg byrjar å skrive.

I dag vågar eg meg frampå om både einsemd og forseintkomarar.

Fortsett å lese «EINSEMD, PÅ PLATTFORMA OG AKKURAT PASSELEG»