Å MISTE

Kjære folk!

Det er vondt!
Det heiter sorg.
Sorga kan vere så stor at all tidlegare smerte vert for småting å rekne.

Då far min døyde, måtte eg passe på mor mi. Det var ikkje plass for sorga mi.
Då mor mi døyde, trengde sorga etter dei begge inn i alle cellene i kroppen. Verda stoppa opp. Bereveggane i livet mitt var borte. Slik var det sjølv om eg nærma meg 50 år. Dei som hadde gjort meg til den eg var, fantes ikkje meir. Aldri meir skulle nokon vere så mjuk inne i hjartet sitt for meg.

Fortsett å lese «Å MISTE»

Å SNAKKE OM DØDEN

Kjære folk!

Kvifor snakkar me ikkje om døden? Kvifor er ordet «døden» meir eller mindre fråverande i dei daglegdagse samtalane? Vågar me ikkje? Kva er det som gjer at det er slik?

Alle veit at uansett om me er kvinne eller mann, religiøs eller ateist, tjukk eller tynn, norsk eller ikkje, – døden er noko me alle skal møte. Det er litt skummelt, men er det ikkje slik at også denne delen av livet blir enklare å tenkje på dersom me snakkar om det?
Døy skal me, – uansett. Trur de ikkje at det er lettare å akseptere det dersom me maktar å setje ord på det? Eg trur det.

IMG_2151
Gravplasser ved Ål kyrkje.

Fortsett å lese «Å SNAKKE OM DØDEN»

OM Å JAGE TANKAR

Kjære folk!

Så var det tysdag, og tysdag er bloggedag.

No har eg skrive ned tankane mine om einsemd, fattigdom og psykisk sjukdom. Har de tenkt på at av og til og for nokre menneske, kan alt dette ramme samstundes? Dette er slett ikkje lystelege tankar, og når det gjeld tankar, så må me vel ta imot dei som kjem – dersom me ikkje klarar å jage dei bort då. Her er eit dikt om å prøve på det.

Fortsett å lese «OM Å JAGE TANKAR»

Å SNAKKE OM ALT MED ALLE

Kjære folk!

Dette handlar kanskje ikkje om noko tabu, men det kan vere vanskeleg å snakke om likevel. Dette handlar om at betre enn dette er eg ikkje.

Eg har fått spørsmålet: Kan du snakke med absolutt alle om absolutt alt mogeleg? Svaret er heilt klårt eit absolutt nei. Grunnen til det er at eg, som dei fleste andre, er redd for å bli avvist. Slike avvisningssituasjonar har brent merke i meg. Det er kanskje bra. Elles hadde eg mogelegvis hatt eit dårlegare utvikla antennesystem og vore altfor pågåande.

IMG_1786
Nei, eg snakkar ikkje med alle om alt.

Fortsett å lese «Å SNAKKE OM ALT MED ALLE»

Å VÆRE PSYKISK SYK

Kjære folk!

Folkehelseinstituttet skriver i en artikkel fra 2015 at «andelen av befolkningen som får en eller annen psykisk lidelse i løpet av livet, varierer fra 25 til 52 prosent.» Det betyr at dette angår mange mennesker, men at det likevel kan være vanskelig å snakke om.

IMG_2263

Hvis vi i tillegg til å se på prosenttall, ser på de viktigste risikofaktorene for å utvikle psykiske lidelser, så finner vi ting på den lista (fra hviteorm.no) som de aller fleste av oss har blitt eller kommer til å bli utsatt for:

Fortsett å lese «Å VÆRE PSYKISK SYK»

EINSEMD

Kjære folk!

Fyrst to situasjonsbeskrivingar:

Ho skulle berre ned i kjellaren ein liten tur for å tømme papiravfallet sitt i konteinaren for resirkulering. Det var fredag og klokka var halv fire. Ho skunda seg. Arbeidsveka var over, og dette var det siste ho skulle gjere før ho gjekk heim for helga. Då smalt døra i bak henne. Nykkelen og mobilen låg att i veska utanfor. Tanken som då kom krypande, var alt anna enn god å tenkje ferdig. Ingen visste at ho hadde gått ned hit. Ho hadde ingen avtalar med nokon før måndag morgon. Ingen kom til å sakne, og ingen kom til å leite.

Fortsett å lese «EINSEMD»