SANSE MED HEILE MEG

Kjære folk!

Dette er det tolvte innlegget eg skriv om sansar og å sanse. Eg har lært myke, tenkt mykje og kjent etter kva dette temaet har å seie for meg i mitt eige liv. Eg trur eg kan seie det slik at resultatet av desse dagane, er at eg har bestemt meg for å vere meir medviten når eg ser, høyrer, luktar, smakar og kjenner på noko. Eg vil prøve å ta imot det som kjem med opne sansar og bruke både tankar og kjensler til å gjere meir av det som er bra.

IMG_2225
Fin kopp – og kaffi luktar godt!

Fortsett å lese «SANSE MED HEILE MEG»

SANSEN FOR KVARANDRE

<a href=»https://www.bloglovin.com/blog/19868091/?claim=st4qexmda3k»>Follow my blog with Bloglovin</a>

Kjære folk!

Eg har sansen for mykje og for mangt. Heldigvis er det nokre som har sansen for meg og. Det kjennes godt!

Eg brukte å seie det slik at det var tre slags skapningar eg hadde draget på: Bikkjer, småungar og gamle gubbar. Då var det vel heller ikkje så merkeleg at dei hadde draget på meg.

Fortsett å lese «SANSEN FOR KVARANDRE»

JEG HAR SANSEN FOR DEG

Kjære folk!

Burde det heller hete «Jeg har sansene for deg»?
Å «ha sansen for» er mye brukt i forbindelse med gryende forelskelse, – men har forelskelse så mye med sansene å gjøre egentlig? Denne intense opplevelsen av lykke og velvære skyldes jo først og fremst hormoner som utløser en slags rus i kroppen.

IMG_2249
Hvor ofte har vi ikke tegnet et hjerte når vi har hatt «sansen for» noen?

Fortsett å lese «JEG HAR SANSEN FOR DEG»

SANSEN FOR ALENETID

Kjære folk!

Høres det trist ut når jeg sier at jeg har sansen for å være alene? Men nei, det er ikke trist i det hele tatt, for det er jo bare når vi er helt alene at vi klarer å være fullt og helt oss selv.

IMG_2316
Alenetid – midt imellom ute og inne en dag mellom vinter og vår.

Helt alene! Helt for meg selv! For meg har disse ordene like god klang som en fin hemmelighet bare jeg eier. Det er jo stor forskjell på alene og ensom, ikke sant?

Fortsett å lese «SANSEN FOR ALENETID»

SMAKSSANSEN

Kjære folk!

Eg er vel eigentleg ikkje så veldig opptatt av mat. Eg et når eg er svolten. Det er eg ganske ofte, og et difor støtt og stadig. Det er mogeleg at eg er meir oppteken av korleis maten ser ut enn av korleis den smakar. Eg trur kanskje og at eg vil ha lettare for å lage ei liste over kva eg ikkje likar enn over alt eg synes er kjempegodt. Det er altså denne sansen eg finn minst inspirerande. Det rare er at eg likar å lage mat, og at eg elskar å ha gjester og gjerne servere fleire rettar. Eg trur det handlar mest om å ha fine folk rundt meg. No rynkar sikkert mange på nasen og tenkjer sitt, men eg gidd ikkje late som noko som helst når eg skriv. Eg må vere meg. Dermed spørs det kor engasjerande og artig dette blogginnlegger blir. Men eg skal i alle fall prøve.

IMG_0630
Eg kunne ha levd i vekesvis på salat og godt brød. Dersom eg i tillegg fekk tysk Riesling, då ville måltidet vere perfekt.

 

Fortsett å lese «SMAKSSANSEN»