Kjære folk!
Ja, eg har hage.
Dei som vitjar hagen, seier at han er litt fin.
Nei, ingenting gjer seg sjølv, og slett ikkje ein hage.

Kjære folk!
Ja, eg har hage.
Dei som vitjar hagen, seier at han er litt fin.
Nei, ingenting gjer seg sjølv, og slett ikkje ein hage.
Kjære folk!
Noe av det som er så fint når sommerferien er over, er at skolen begynner igjen. Jeg tuller ikke! Jeg har alltid likt skolestart. Som barn handlet det blant annet om å være ett år større, kanskje om noen nye klær, om å rydde i pennalet, om lukta av nye bøker og jordbærviskelær, om alltid å ha noe å fortelle og om hyggen ved å sitte sammen med foreldrene sine og legge bind på bøker med ukjent innhold.
Kjære folk!
Når nettene vert lengre, er det eit signal til lauvtrea våre om at no er det snart på tide å gjere seg klare for vinter og kulde. Blada går raskt frå å vekse til neste fase som er alder og død. Men dei tek ikkje farvel før alle dei verdfulle næringsstoffa er transporterte ut av blada og fram til stamma og røtene der dei vert lagra heilt til ein ny vår då det på nytt er bruk for dei som næring til ny vekst.
I dag freistar eg å beskrive den lukkekjensla eg kan ha når det er skikkeleg ruskever.
Kjære folk!
God tysdagsmorgon.
God septembermorgon.
God haustmorgon.
Det er visst så mange som 400 000 nordmenn som kjenner på haustdepresjon. Det er vanlegare å kjenne på melankoli om hausten og i mørkeperioden enn elles i året. Når dagane blir kortare og det er langt fram til dei lange, lyse sumarkveldane, då er det naturleg å kjenne seg litt nedfor og pjusk, seies det. Slik har ikkje eg det. Det som er naturleg for mange er altså ikkje naturlig for meg, og eg er veldig glad for det. Når sumaren er over og det er tid for å vende attende til kvardagslege rutinar, då blir eg ikkjenedstemt. Eg rett og slett trivst når dagane gradvis blir mørkare og lufta kaldare.
Kva er det med denne hausten som gjer meg så glad og kva gjer at nettopp denne årstida fyller meg med slike positive forventningar?