JULEGLEDE, JULEFRED, -SAKNAD, -LENGT OG JULEHÅP.

Kjære folk

Jula er like om hjørnet. Det hadde vore fint dersom alt kunne handle om undring, barnleg glede, kjærleik og fred. Så eg hoppar like godt over straumprisar og -tiltak, omikron og smittetal. Eg vel heller å skrive om alt det jula vekker i meg.

Fortsett å lese «JULEGLEDE, JULEFRED, -SAKNAD, -LENGT OG JULEHÅP.»

FØRJULSTID, VENTETID OG KAMA MUTA

Kjære folk

For to år sidan skreiv eg på bloggen min at eg hadde starta adventstida med å sjå julegrana bli tent på Ål. Alt ljoset og songen hadde gjort godt på ein litt sår måte. Eg hadde nok kjent på ein liten lengt etter å vere heime, heime på Ål. No er eg her, – og det kjennes godt.

Tidleg ein sundag i julegata på Sundre
Fortsett å lese «FØRJULSTID, VENTETID OG KAMA MUTA»

NYTT ÅR, Å SELJE EIN HEIM, ETTERJULSKJENSLER OG EI YNSKJELISTE

Kjære folk!

No har me ynskt det nye året hjarteleg velkomen. Eg reknar med at det ikkje berre er eg som synes at det kjennes godt å kunne gå vidare inn i eit nytt år med håp om ljosare tider. Kjære 2021, me har lengta etter deg.

Likevel gjekk me inn i det nye året med ein klump i magen. Folk i Gjerdrum har vore gjennom eit mareritt og medkjensla med dei som er ramma er stor. 

Fortsett å lese «NYTT ÅR, Å SELJE EIN HEIM, ETTERJULSKJENSLER OG EI YNSKJELISTE»

SISTEGONGSOPPLEVING, SOLIDARITET OG DENNE TIDA

Kjære folk!

Eg har fortalt om det før. Då eg var lita, sa bestemor mi til meg: «Du må ta vare på fyrstegongsopplevingane, vetlo mi, for det blir færre og færre av dei etter som tida går.» Eg forstod nok ikkje heilt meininga med det då, men eg har tenkt mykje på det sidan. Eg har samla på fyrstegongsopplevingar og funne ut at dei er ganske mange, dersom eg tek meg tid og er merksam når dei kjem. No er eg for eksempel eigar av ein bekk. Det har eg aldri vore før. Den gleda skal eg kjenne skikkeleg på når våren kjem.

Rett bak her klukker bekken.
Fortsett å lese «SISTEGONGSOPPLEVING, SOLIDARITET OG DENNE TIDA»

SNØFNUGG, GÅVER OG SOM FROSTROSENE

Kjære folk!

Det hadde vore fint å kunne teikne kjenslene sine. Er det for eksempel mogeleg å teikne det å glede seg? Kan eit maleri få fram håpet? Kva slags farge har melankolien? Eg veit ikkje. Eg er ingen kunstnar, men eg kjenner att gleda, håpet og melankolien når ein av dei kjem på vitjing. Av og til, når eg ser noko fint, er det ofte noko som vekkjer gode kjensler i meg. Denne vesle tassen fotograferte eg på Ål stasjon i september fjor. Kan han vere eit bilete på ei kjensle? 

For meg kan den vesle stemorsblomen vere lengten, – lengten etter vår og sumar.  Adventstida er tid for lengt, og det kjennes i alle fall godt å lengte etter noko som er fint og som er like rundt hjørnet. Snart er det jul.

Fortsett å lese «SNØFNUGG, GÅVER OG SOM FROSTROSENE»

SITRONHJARTE OG Å GLEDE SEG TIL JUL

Kjære folk!

Det er Luciadagen i dag. For meg er det dagen då det tjuknar i halsen og augo blir blanke. Det er vel ikkje mykje som er vakrare enn ungar, som med stort alvor og ljos i hendene, går rundt og syng med den stemma dei har. Dritkoronaen gjer vel at det blir umogeleg å oppleve dette på nært hald i år. Me får håpe at dei har eit opptak på lager på ein av dei mange TV-kanalane.

«Bo blir Lucia» – fin bok for små ungar. Er det berre jenter som kan vere Lucia?
Fortsett å lese «SITRONHJARTE OG Å GLEDE SEG TIL JUL»

SJÅ KVA ME FANN, JULETRE OG IKKJE I DAG

Kjære folk!

Me kom til Ål onsdag ettermiddag. På turen oppover dalen sat eg berre og stirde ut på vinteren. Du all verda så mykje snøen har å seie for opplevinga av naturen. Her var det verkeleg vinter. Her var det kvit desember slik eg vil at det skal vere. 

Me gjorde denne turen til Ål for å ha eit møte med han som har sagt ja til å leie renoveringsprosjektet vårt. Det eg skriv om i dag, handlar blant anna om slikt som kom til syne under dette møtet.

Fortsett å lese «SJÅ KVA ME FANN, JULETRE OG IKKJE I DAG»

GIFT MED EIN INNVANDRAR

Kjære folk!

Er det fleire enn meg som har juletradisjonar som dei har fått med seg på lasset? Eg har fleire slike. Det må eg finne meg i sidan eg har gifta meg med ein innvandrar. Alle menneske, uansett kvar dei kjem ifrå, ber med seg minner, ynskjer og lengt etter noko heime ifrå. Ein av dei tinga dette medfører for meg, er at eg må ut og reise oftare og til andre stader enn det eg hadde gjort dersom eg for eksempel hadde funne meg «ein spinkel og raudhåra geiling» slik Hellbillies syng om.

IMG_4217
Dette er eit Weihnachtsturm i Lübeck. Me har miniutgåva heime i stova.

Fortsett å lese «GIFT MED EIN INNVANDRAR»

LJOS I ADVENTSTIDA

Kjære folk!

I dag har mange av oss stått ute i desemberkulda, inntulla i store skjerf, med varme vottar og blanke blikk, – klare for å møte tindrande forventningar og kjensler så skjøre som gamle julekuler. Eg har kjent på at mest av alt ynskjer eg å bidra til at dei eg er glad i får ei god jul. Når alle mine har det godt, då har eg og det bra. Slik er det i kvardagen, og slik er det på festdagane.

Fortsett å lese «LJOS I ADVENTSTIDA»