Jul – Kjære folk

TANKAR VED BYRJINGA AV 2023

Kjære folk!

Eg har det slik at eg kvar desember gler meg veldig til å ta fram adventstjerna og gjere heimen min raudpynta og juletriveleg. I førjulstida er det finare enn fint å stå opp om morgonen, tusle rundt i det svakt opplyste tussmørkret og kjenne på den barnlege forventninga.

Når nyårskvelden er over og me har skåla og hoppa inn i det nye året, kan eg nesten ikkje vente med å rydde vekk englar, nissar og raude ljos. Det skal vekk. Fort! Eg vil attende til kvardagsleg orden og struktur utan borddukar, krimskrams og altfor mange støvsamlarar.

Fortsett å lese

DANSE HEILE LIVET

Kjære folk!

Laurdag for berre ei veke sidan, skreiv eg dette her på bloggen min:
«Neste år, omtrent akkurat på denne tida, er eg og mange andre på Ål, midt oppi noko som tek mykje av merksemda mi allereie no. Eg skal fortelje meir om det ein laurdag om ikkje så lenge.»
No er det laurdag att og eg vil gjerne fortelje.

Det er moro å fortelje om det ein er oppteken av. «Det hjartet er fylt av, flyt munnen over med», heiter det. For meg blir det no slik: Det hjernen er oppteken av, blir bloggen fylt av. Eg kjenner det som om eg har fått ei gåve som skal pakkas ut neste jul.

Fortsett å lese

HYSJ, – no kjem jula snart

Kjære folk!

Det er adventstid. Det nærmar seg jul. I mange butikkar spelar dei julemusikk medan plastnissen helsar kundane velkomen med sit «ho, ho». Eg hadde nok aller helst ynskt meg at førjula ikkje var fullt så høgrøysta.

Har du forresten tenkt over korleis det pip, plaprar, spelar og av og til dundrar rundt oss? Innimellom er det ei overveldande mengde med lydar som treff øyro. Og det er ikkje berre lydar som krev merksemd frå hjernen vår. Teknologien har gjort det slik at omgivnaden vår blinkar, roterer og lyser i takt og utakt med alle lydane.

Fortsett å lese

JULEGLEDE, JULEFRED, -SAKNAD, -LENGT OG JULEHÅP.

Kjære folk

Jula er like om hjørnet. Det hadde vore fint dersom alt kunne handle om undring, barnleg glede, kjærleik og fred. Så eg hoppar like godt over straumprisar og -tiltak, omikron og smittetal. Eg vel heller å skrive om alt det jula vekker i meg.

Fortsett å lese

FØRJULSTID, VENTETID OG KAMA MUTA

Kjære folk

For to år sidan skreiv eg på bloggen min at eg hadde starta adventstida med å sjå julegrana bli tent på Ål. Alt ljoset og songen hadde gjort godt på ein litt sår måte. Eg hadde nok kjent på ein liten lengt etter å vere heime, heime på Ål. No er eg her, – og det kjennes godt.

Fortsett å lese

NYTT ÅR, Å SELJE EIN HEIM, ETTERJULSKJENSLER OG EI YNSKJELISTE

Kjære folk!

No har me ynskt det nye året hjarteleg velkomen. Eg reknar med at det ikkje berre er eg som synes at det kjennes godt å kunne gå vidare inn i eit nytt år med håp om ljosare tider. Kjære 2021, me har lengta etter deg.

Likevel gjekk me inn i det nye året med ein klump i magen. Folk i Gjerdrum har vore gjennom eit mareritt og medkjensla med dei som er ramma er stor.

Fortsett å lese

SISTEGONGSOPPLEVING, SOLIDARITET OG DENNE TIDA

Kjære folk!

Eg har fortalt om det før. Då eg var lita, sa bestemor mi til meg: «Du må ta vare på fyrstegongsopplevingane, vetlo mi, for det blir færre og færre av dei etter som tida går.» Eg forstod nok ikkje heilt meininga med det då, men eg har tenkt mykje på det sidan. Eg har samla på fyrstegongsopplevingar og funne ut at dei er ganske mange, dersom eg tek meg tid og er merksam når dei kjem. No er eg for eksempel eigar av ein bekk. Det har eg aldri vore før. Den gleda skal eg kjenne skikkeleg på når våren kjem.

Fortsett å lese

SNØFNUGG, GÅVER OG SOM FROSTROSENE

Kjære folk!

Det hadde vore fint å kunne teikne kjenslene sine. Er det for eksempel mogeleg å teikne det å glede seg? Kan eit maleri få fram håpet? Kva slags farge har melankolien? Eg veit ikkje. Eg er ingen kunstnar, men eg kjenner att gleda, håpet og melankolien når ein av dei kjem på vitjing. Av og til, når eg ser noko fint, er det ofte noko som vekkjer gode kjensler i meg. Denne vesle tassen fotograferte eg på Ål stasjon i september fjor. Kan han vere eit bilete på ei kjensle?

For meg kan den vesle stemorsblomen vere lengten, – lengten etter vår og sumar. Adventstida er tid for lengt, og det kjennes i alle fall godt å lengte etter noko som er fint og som er like rundt hjørnet. Snart er det jul.

Fortsett å lese

SITRONHJARTE OG Å GLEDE SEG TIL JUL

Kjære folk!

Det er Luciadagen i dag. For meg er det dagen då det tjuknar i halsen og augo blir blanke. Det er vel ikkje mykje som er vakrare enn ungar, som med stort alvor og ljos i hendene, går rundt og syng med den stemma dei har. Dritkoronaen gjer vel at det blir umogeleg å oppleve dette på nært hald i år. Me får håpe at dei har eit opptak på lager på ein av dei mange TV-kanalane.

«Bo blir Lucia» – fin bok for små ungar. Er det berre jenter som kan vere Lucia?

Fortsett å lese

SJÅ KVA ME FANN, JULETRE OG IKKJE I DAG

Kjære folk!

Me kom til Ål onsdag ettermiddag. På turen oppover dalen sat eg berre og stirde ut på vinteren. Du all verda så mykje snøen har å seie for opplevinga av naturen. Her var det verkeleg vinter. Her var det kvit desember slik eg vil at det skal vere.

Me gjorde denne turen til Ål for å ha eit møte med han som har sagt ja til å leie renoveringsprosjektet vårt. Det eg skriv om i dag, handlar blant anna om slikt som kom til syne under dette møtet.

Fortsett å lese