august 2020 – Kjære folk

FANTASI, FJELLFLORA OG DET ER ALLTID EI ÅRSAK

Kjære folk!

God sundagsmorgon!
Er det slik at kvar dag er som eit blankt ark, og at eg kan velje kva slags fargar eg skal fylle det med? Til ein viss grad er det vel slik, sjølv om eg ikkje er aleine om å velje fargar. Det er jo ingen av oss.
No er klokka snart 8. Eg pleier å leggje meg rundt klokka 23. Eg har altså 15 timar i dag som stort sett er mitt eige ansvar å fylle med dei fargane eg ynskjer at dagen min skal ha, – for meg sjølv og for dei eg har rundt meg.

Fortsett å lese «FANTASI, FJELLFLORA OG DET ER ALLTID EI ÅRSAK»

NY MATPOLITIKK, DIGITALISERING OG NOKO SKJEDDE

Kjære folk!

Allereie 15. august såg eg den fyrste, vesle grågåsplogen flyge over oss her på fjellknausen vår. Sumaren er på hell, men eg gjer alt eg kan for å få med meg den siste slumpen av sumar.
Når eg sit, frisk som ein fisk med nakne føter i graset, har eg ikkje mykje å klage over.

Berrføtt i graset betyr at det framleis er sumar.

Fortsett å lese «NY MATPOLITIKK, DIGITALISERING OG NOKO SKJEDDE»

Å BLI GLAD ATT, Å BLI GLAD I OG Å GÅ TUR

Kjære folk!

God sundag!
23. august er den siste av hundedagane. For ikkje så altfor lenge sidan meinte folk at dersom det kom regn denne dagen, ville det kome til å regne i fire veker.
Her hos meg ser det slik ut i dag, og yr.no seier dette om véret her:

Det ser altså slett ikke så aller verst ut for dei komande vekene, – i alle fall vérmessig.

Fortsett å lese «Å BLI GLAD ATT, Å BLI GLAD I OG Å GÅ TUR»

PERSONLEG FRIDOM I KORONATIDER, STEINBRUER OG Å SNURRE

Kjære folk!
– Kva for ein dag er det i dag?
– Det er i dag, svara Nasse Nøff
– Favorittdagen min, sa Ole Brumm.

Det er ikkje alle dagar det passar å starte med eit slikt A. A. Milne-sitat, men i det siste har eg gledd meg slik til denne dagen at det passar så godt. Det er bloggedag i dag, og det kjennest som veldig lenge sidan sist.

Eg håpar de alle har hatt ein framifrå sumar. Det har eg, og no har eg skrivekløe.
Mange av dei fyrste tekstane mine vil naturleg nok bere preg av slikt eg har opplevd, lest og tenkt desse sumarmånadene. Og kort fortalt kan sumaren min summerast opp med dette biletet:

Fortsett å lese «PERSONLEG FRIDOM I KORONATIDER, STEINBRUER OG Å SNURRE»