DANS MED MEG!

Kjære folk!

Å kaste seg ut på dansegulvet alene, innebærer helt klart en risiko. Solodansing medfører stor fare for å bli sett, å se dum ut og å bli ledd av. Da jeg var ung var jeg godvenn med kroppen min, jeg slappet av og tenkte vel ikke på at jeg muligens så latterlig ut. Jeg nøt musikken som fylte rommet, kjente at kroppen ønsket å bevege seg og visste at ben, armer og resten av meg klarte å følge rytmen.

Fremdeles elsker jeg å danse alene. Det er befriende å la musikken bestemme over bevegelsene, og det er deilig å la seg rive med. Men litt gamle damer driver vel ikke med slikt. Jeg lurer på om noen synes det nesten er litt frastøtende når eldre mennesker blir så mye kropp. Er det slik at det ikke passer seg med fridans når man har passert 50? 60? 70? Like ekkelt som gamle damer i bikini? Eller i miniskjørt? Vi burde protestere, for det er deilig for alle damer å slippe seg løs i dansen, og det er ikke ekkelt for noen damer å gå i verken bikini eller miniskjørt. Hvem bestemmer slikt egentlig?

Fortsett å lese «DANS MED MEG!»

LITT GAMMAL

Kjære folk!

Det er klart det er tap. Sjølvsagt er det mykje som forsvinn, slikt som spensten i blæra og litt av beinsubstansen. Alle veit og at livmålet etter kvart kjem til å auke, og at rumpa på uforklarleg vis flyttar seg fleire hakk ned. Dette hadde kanskje vore enklare å akseptere dersom det ikkje hadde vore for alle dei stygge namna som nokon har tatt seg bryet med å setje på delar av kroppen min.

IMG_0920

Fortsett å lese «LITT GAMMAL»

FACTS, SAD FACTS og FUN FACTS fra Marrakech

Kjære folk!

Denne byen har gitt meg opplevelser og erfaringer jeg ikke engang kunne drømme om før jeg dro, og når jeg drar hjemover, tror jeg nok at jeg er klokere enn jeg var da jeg pakket kofferten for omtrent en uke siden. Øre og øyne har vært vidåpne, og spørsmålene har vært mange til folk vi har kommet i kontakt med. Det er selvsagt mulig at vi både har misoppfattet og misforstått, men her er noen facts, som det heter på godt norsk, slik vi har forstått litt av Marrakech:

IMG_1555

Fortsett å lese «FACTS, SAD FACTS og FUN FACTS fra Marrakech»

…OG KANSKJE KOMMER KONGEN

Kjære folk!

En ting er sikkert: Dette er ingen vanlig ferietur. Livet innenfor bymurene til gamlebyen er rett og slett umulig å beskrive. Jeg har blitt frastjålet skoa mine i Sør Afrika, og jeg har holdt på å gå meg bort i Istanbul, men likevel har jeg aldri følt meg så langt hjemmefra som nå. Disse dagene kommer jeg til å bære med meg resten av livet. Inntrykkene er mange og sterke, og alle sansene mine blir pirret. Samtidig!

Fortsett å lese «…OG KANSKJE KOMMER KONGEN»

VÅR FØRSTE OPPLEVELSE I MARRAKECH

Kjære folk!

Vi våknet opp til bønnerop. Vi ble liggende helt stille i kritthvitt sengetøy og lytte til den sterke følelsen av å være milevis unna hjemme. Vi hadde avtale med en guide klokka 14, men først ønsket vi å tusle litt på egenhånd.

Den første vi møtte, var en eldre mann i svart, fotsid kappe som ville ha penger. Han ble vinket unna av en ung mann med veldig bra engelsk. Vi kom i prat, og etter noen minutter ønsket han å vise oss det han kalte «det ekte marokkanske». Han sa: «Der turistene går, koster alt det tredobbelte av det dere nå skal få se.» Vi visste at vi ikke burde bli med noen noe sted, men lot oss likevel lokke. Han var jo så hyggelig.

Fortsett å lese «VÅR FØRSTE OPPLEVELSE I MARRAKECH»

“MARRAKECH”, svarte jeg

Kjære folk!

“Hvilket sted i verden drømmer du om å reise til?” Det var mannen min som spurte. Vi var ute og gikk, og uten å tenke meg noe særlig om, svarte jeg «Marrakech». Deretter gikk vi videre mens praten fortsatte om andre ting, slikt som været og hva vi skulle ha til middag dagen etter. Det var god stemning, og jeg tenkte ikke mer over noe av det vi hadde snakket om før ett par uker etterpå.

IMG_1412

Fortsett å lese «“MARRAKECH”, svarte jeg»