VÅR FØRSTE OPPLEVELSE I MARRAKECH

Kjære folk!

Vi våknet opp til bønnerop. Vi ble liggende helt stille i kritthvitt sengetøy og lytte til den sterke følelsen av å være milevis unna hjemme. Vi hadde avtale med en guide klokka 14, men først ønsket vi å tusle litt på egenhånd.

Den første vi møtte, var en eldre mann i svart, fotsid kappe som ville ha penger. Han ble vinket unna av en ung mann med veldig bra engelsk. Vi kom i prat, og etter noen minutter ønsket han å vise oss det han kalte «det ekte marokkanske». Han sa: «Der turistene går, koster alt det tredobbelte av det dere nå skal få se.» Vi visste at vi ikke burde bli med noen noe sted, men lot oss likevel lokke. Han var jo så hyggelig.

Han trillet mopeden sin gjennom trange smug der det satt mennesker og solgte alt fra levende haner til kaktusfrukt.  Etter hvert kom vi til «Kooperativen». Det var et knøttlite marked som var åpent hver søndag til klokka 13. De andre ukedagene solgte de varene sine i andre byer.

Denne «kooperativen» solgte varer som var håndlaget av familiemedlemmer i Atlasfjellene. Vi var de eneste kundene, ble mottatt med te og små gaver, og fikk opplæring i kunsten å prute. Da vi forlot stedet, var vi takknemlige for å ha bidratt litt til opprettholdelse av håndverkstradisjonene i Atlasfjellene.

Den mest spesielle delen av dagens opplevelse startet på vei tilbake til vår riad. I et smug stanset den unge mannen. Med lav stemme sa han: «Vær snill ikke å fortelle noen at jeg har vist dere veien. Sist jeg gjorde det, ble jeg oppdaget. Da måtte jeg sitte en hel dag i fengsel og måtte i tillegg betale 50 Euro i skatt. Her er det nemlig bare offisielle guider som får lov til å snakke med turister. Vi andre kan bare smile, vinke og si god dag. Hvis moren min får vite dette, vil hun bli både redd og lei seg. Så vær snill, ikke fortell noen i riad-en om meg.» Vi lovte å holde tett, han forsvant på mopeden sin, og vi regner med at ingen her i Marrakech kommer til å lese «Kjære folk».

Noe her i denne byen er slik jeg hadde trodd det var, men ikke alt. Den eldste delen av Marrakech er en uoversiktlig labyrint, men det er slett ikke skittent her. Skoene mine er nesten like rene som de var i dag tidlig.

I morgen skal jeg fortelle om Berber-markedet, – hvis det ikke skjer noe annet som fortjener bedre å bli fortalt om (… og jeg håper nettet er sterkt nok her i morgen, slik at jeg også får lagt ut noen bilder.)

Hilsen fra K-M

 

 

 

 

 

Forfatter: Kjærefolk

- Halling med bostedsadresse i Holmestrand - Avsluttet en mangslungen karriere innenfor norsk skolevesen - Gift, mamma, farmor og bonus- både det ene og det andre - Stort sett blid, glad og fornøyd med livet Hvorfor begynner ei nesten gammel dame med blogging? Jeg blogger først og fremst fordi jeg er glad i å skrive og for å kunne utfordre meg selv ved å gjøre noe nytt. Jeg tror også at mange synes det er trist når det skapes et inntrykk av at det som virkelig betyr noe i livet er ungdom og skjønnhet. Derfor kan det hende at noen har interesse av å bli invitert inn i hverdagen til en litt gammel dame.

2 kommentarer om “VÅR FØRSTE OPPLEVELSE I MARRAKECH”

  1. Spennende! Vanskelig å vite hva slags regler som gjelder, hva en skal våge si ja til. «Ingen andre turister får oppleve dette» er nok en sannhet med modifikasjoner. Men folk er smarte, lager seg levebrød der det går an!
    Lykke til videre! Artig bli med på ferden, trygt og godt i godstolen. 😊👍🏼

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s