september 2018 – Kjære folk

FANN EG EIT MODERNE ROMA?

Kjære folk!

Ei ung dame frå Estland som eg møtte i heisen her ein dagen, sa at ho ikkje hadde funne noko moderne ved Roma dei tre dagane ho hadde vore her. Nei, det er ikkje lett å finne «folk flest» dersom ein oppheld seg midt mellom det som reiseguidane kallar høgdepunkta, for der ruvar steinkolossane og dei lange køane av turistar. Ein må titte rundt, bak og innanfor alle dei steingamle og tallause fasadane med søyler, arkadar og ornament, og heller ikkje gløyme at dei som bur i Roma, lever nettopp av desse turistmagnetane. Eg har og lese på skilt over dører og portalar, og sett at etatar, departement, diplomatar og forretningar har flytta inn – innanfor.

Fortsett å lese «FANN EG EIT MODERNE ROMA?»

TO NYE DAGER I ROMA

Kjære folk!

Gårsdagen benyttet jeg i Vatikanet. Korrekt antrukket startet jeg i Peterskirken. Etter bare 30 minutter i kø, var det bare å gi seg over. Verdens nest største kirke med baldakiner og glitrende kunstverk, var selvsagt verdt et besøk. Dessverre var Michelangelos Pietà avstengt.

Deretter var det Vatikanets museum som stod for tur. Heldigvis kunne jeg passere billettkøen med forhåndskjøp oneline-ticket i hånda. Museumskomplekset har visst ca sju kilometer med kunstutstillinger, og jeg tror jeg måtte gå dem alle i tett kø (to og en halv time) før jeg kom fram til det sixtinske kapell. Der var det forbudt å fotografere, men det ble jeg ikke klar over før etter at jeg hadde tatt dette bildet.

Fortsett å lese «TO NYE DAGER I ROMA»

EN SEPTEMBERDAG I ROMA

Kjære folk!

Det er sommervarme og fullt av folk. Akkurat som forventet. Her er det fint å være glad i å gå. Det er jeg. Det er nødvendig med komfortable gå-langt-og-lenge-sko. Det har jeg. Nå sitter jeg på hotellrommet og prøver å fordøye dagen.

Spansketrappa
Jeg har tidligere sett denne trappa på utallige bilder. Nå har jeg gått de 138 trinnene opp til kirken Trinité del Monti og jeg har sittet i trappa og vært glad for å være her. På 1800-tallet poserte damene her hvis de higet etter å bli hyret til å sitte modell for et maleri. Min posering avstedkom absolutt ingen tilbud av noe slag.

Fortsett å lese «EN SEPTEMBERDAG I ROMA»

HURRA! JEG SKAL TIL ROMA!

Kjære folk!

Jeg har alltid forventninger til førstegangsopplevelser. Den som kommer nå, er ikke tatt på sparket, men planlagt i lengre tid. Det klør i magen når jeg tenker på at nå er det min tur. Jeg skal til Roma. Byen har stått på ønskelista mi i flere år, og jeg har hatt romantiske drømmer om å rusle i finværet mellom kulisser fra renessanse og barokk, kaste mynter i Trevi-fontenen og få servert pastaretter på rødrutete duk på en fortausrestaurant ved Spansketrappen.

Fortsett å lese «HURRA! JEG SKAL TIL ROMA!»

FEM GODE SITATER

Kjære folk!

I årevis hadde jeg alltid med meg den samme lille notisboka. I den skrev jeg ned sitater jeg kom over i aviser, bøker og saksdokumenter eller på møter, konferanser og forelesninger. Boka bærer preg av å ha vært en del av innholdet i ei til tider overfylt håndveske. Det første gullkornet ble skrevet ned på et kurs i 1991.

Fortsett å lese «FEM GODE SITATER»

I ÅR VILLE FAR MIN HA FYLT 100 ÅR

Kjære folk!

Å vekse opp med ein kjærleg far, er eit fantastisk utgangspunkt for resten av livet.

Han fortalde meg at eg var bra nok, flink nok og vakker nok. Omverda klarte aldri å overtyde meg om det motsette.
Han tok meg med på tur ut i naturen og let meg kjenne at det var fantastisk å vere ein slik liten puslebit i dette forunderlege puslespelet.
Han lærte meg å danse. Heilt frå før eg kunne gå, dansa han med meg. Han let meg ikkje gå på fest før han syntes eg var flink nok til å danse.

Fortsett å lese «I ÅR VILLE FAR MIN HA FYLT 100 ÅR»

FEM SMÅ HISTORIER OM KVINNEKAMP og noen store spørsmål

Kjære folk!

Vi har kvinnelig statsminister, kvinnelig finansminister, kvinnelig utenriksminister og fram til i går hadde vi også kvinnelig direktør i NHO. Men hvordan står det til med likestillingen?

Arbeidsmarkedet er fremdeles slik at ansatte i kvinnedominerte bransjer får lavere betalt, og i følge e24.no er det bare tre av ti ledere i de store privateide selskapene som er kvinner. Hvorfor møter jeg likevel så sjelden unge kvinner som kjemper for kvinners rettigheter?

Det har jo blitt mye bedre enn det var, sier mange. Ja, det har det, for det er noen som har kjempet noen kamper og vunnet dem.

Her kommer fem små og kanskje ubetydelige fortellinger fra 1980- og 1990-tallet. Og selv om tida går, er det jo ikke så lenge siden.

Fortsett å lese «FEM SMÅ HISTORIER OM KVINNEKAMP og noen store spørsmål»

NÅ BLE DET PLUTSELIG ALVOR

Kjære folk!

Det sies at blogging er en fantastisk måte å uttrykke seg på, men nå når jeg sitter her og skal skrive det første vanlige blogginnlegget, er jeg svært usikker på hvor «fantastisk» dette blir.

Jeg tror selv at jeg er godt forberedt. Jeg pleier jo å være det. Jeg har funnet litteratur om blogging, søkt på nettet om temaet, fått god hjelp til å opprette selve bloggen og til og med skrevet notater og flere huskelister. Det var da jeg tok fram den lista jeg har kalt «gode råd for å lykkes», at det skar seg litt.

Fortsett å lese «NÅ BLE DET PLUTSELIG ALVOR»

FØRSTEGANGSOPPLEVELSE

Kjære folk!

“Du må samla på fyrstegongsopplevingane dine”, sa mormora mi, “dei vert det færre av etter som tida går.” Jeg fulgte rådet. Å skrive dette blogginnlegget, er absolutt en førstegangsopplevelse verdt å samle på. Hva skal så denne førstebloggen handle om? En liten presentasjon er vel vanlig den første gangen.

Fortsett å lese «FØRSTEGANGSOPPLEVELSE»