FEM SMÅ HISTORIER OM KVINNEKAMP og noen store spørsmål

Kjære folk!

Vi har kvinnelig statsminister, kvinnelig finansminister, kvinnelig utenriksminister og fram til i går hadde vi også kvinnelig direktør i NHO. Men hvordan står det til med likestillingen?

Arbeidsmarkedet er fremdeles slik at ansatte i kvinnedominerte bransjer får lavere betalt, og i følge e24.no er det bare tre av ti ledere i de store privateide selskapene som er kvinner. Hvorfor møter jeg likevel så sjelden unge kvinner som kjemper for kvinners rettigheter?

Det har jo blitt mye bedre enn det var, sier mange. Ja, det har det, for det er noen som har kjempet noen kamper og vunnet dem.

Her kommer fem små og kanskje ubetydelige fortellinger fra 1980- og 1990-tallet. Og selv om tida går, er det jo ikke lenge siden.

IMG_0838

Mot slutten av 80-tallet ble jeg engasjert som foreleser på et kurs for skoleledere. Det sier seg selv at det stort sett var menn i salen. Mitt tema var «kvinner og ledelse». Jeg er ganske sikker på at noen kvinner på Skoledirektørens kontor (som det het den gangen) hadde kjempet med nebb og klør for å få temaet med i programmet. Da jeg var ferdig og skulle takkes, reiste Skoledirektøren seg og utbrøt: « Nei, men du var jo flink jo.»

På midten av 80-tallet hadde jeg et kortere vikariat som skolesjef i Våler i Solør. En dag da jeg satt jeg på kontoret og var opptatt med saksforberedelse til skolestyret, kom en mann inn, stilte seg i døråpningen, så direkte på meg og sa: «Er det ingen her i dag?»

I samme periode måtte jeg gå til noen høyere opp i systemet for å spørre om en sak som omhandlet økonomi. Jeg framførte ærendet mitt med det resultat at mannen jeg henvendte meg til, reiste seg, klappet meg på hodet og sa: «Kommer tid, kommer råd, lille frue.»

På begynnelsen av 90-tallet håndterte jeg en del vanskelige personalsaker i Hedmark. I et møte om en slik sak var uenigheten mellom partene stor. Etter at jeg hadde holdt et innlegg om fagforeningens syn i denne saken, utbrøt delegasjonslederen på den andre sida av bordet: «Jeg tror jammen du snurper overleppa, jeg gitt.»

Det var innkalt til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgiverrepresentanter. To menn skulle forelese før det ble min tur. Jeg satt foran på podiet mellom disse to mennene. Etter at de to mannlige foreleserne hadde sagt sitt, var det pause. Da kom en av kursdeltakerne bort til meg og sa: «Det er alltid kjekt med litt bordpynt.»

Kunne dette ha skjedd i dag? Sannsynligvis ikke. Hvorfor kunne det ikke det? Svaret på det er følgende: Fordi vi var mange som ikke fant oss i slikt. Men det er fremdeles nødvendig med tiltak som hindrer diskriminering av gravide på arbeidsplassen og i tilsettingsprosesser, og det er jentene og kvinnene med minoritetsbakgrunn som er mest utsatt for hatprat.

Er det flaut å kjempe for kvinners rettigheter i dag? Er det viktigere å være vakker?

Det er lov å spørre, er det ikke?

Hilsen fra K-M

 

 

Forfatter: Kjærefolk

Litt om meg: - Har avslutta ei mangslungen karriere innanfor norsk skulevesen. - Har eit meir enn 100 år gammalt hus i Ål i Hallingdal, og synes at det er stas. - Gift, mamma, farmor og bonus- både det eine og det andre. - Stort sett blid, glad og nøgd med livet. Kvifor byrjar ei litt gammel dame med blogging? Eg bloggar fyrst og framst fordi eg er glad i å skrive. Det kan jo også hende at det finnes einkvan som har interesse av å bli invitert inn i kvardagen og tankane til eit heilt vanleg kvinnfolk.

6 kommentarer om “FEM SMÅ HISTORIER OM KVINNEKAMP og noen store spørsmål”

  1. Jeg er nok redd for at tilsvarende dine fem historier også skjer i dag i enkelte sammenhenger, men heldigvis ikke så ofte som før.

    Liker

  2. Kommentarene sier jo noe om menns litt hjelpeløse reaksjoner i møte med dyktige kvinner – som deg! – Absolutt artig å lese det du skriver på bloggen din! Lykke til videre, Karen-Margrethe!

    Likt av 1 person

    1. Kjære Solveig!
      Så hyggelig at du er leser av bloggen min! Det er veldig fint å vite at jeg blant annet skriver til deg! 🙂
      Når det gjelder disse fem historiene, – jeg trodde det hadde blitt mye bedre. Men da jeg så Lindmo i går kveld og hørte det de to ungene damene fortalte, skjønner jeg at unge menn fremdeles prøver å få unge kvinner til å føle seg mindreverdige. Det er trist. Vi må fremdeles stå opp for oss selv og andre.
      Tusen takk for tilbakemeldingen din! 🙂

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s