Kjære folk!
Arbeidet og arbeidsplassen har en stor og viktig plass i menneskers liv. På arbeidsplassen opplever den enkelte vekst, mestring og fellesskap. For mange kan arbeidet bli selve meningen i en periode.
Det er dessverre også slik at altfor mange blir syke av å være på arbeidsplassen sin.
Kjære folk!
Ein må fyrst vite kvar ein er, før ein kan finne ut kvar ein skal. Det var det viktigaste eg fekk med meg då me hadde orientering på lærarskulen. Og slik er det vel i sjølve livet og. Det er naudsynt å verte kjent med seg sjølv og kva som er situasjonen her og no, dersom ein skal kome seg vidare.
Kjære folk!
Det har hendt at jeg en sjelden gang, når jeg har gjort et valg, har kjent at jeg har fått en liten klump i magen. Hele livet består jo av å ta valg, noen viktigere enn andre, men når det ikke føles godt etter at et vanskelig valg er tatt, – hva betyr det? Jeg har faktisk ikke helt ut forstått sammenhengen før jeg begynte å lese meg opp på verdier. Når jeg kjenner et slikt ubehag etter at valget er gjort, da betyr det sannsynligvis at jeg har gjort eller valgt noe som går på tvers av en av mine egne verdier.
Kjære folk!
Da jeg i juni skrev et blogginnlegg om misunnelse og sjalusi, fikk jeg denne tilbakemeldingen (tusen takk Anne K. W.) på Facebook: «Kanskje vi kan få belyst begrepet urettferdighet litt bedre. Tips til Karen-Margrethe»
Jeg takket for tipset og tenkte at jeg etter hvert kunne ha verdier som tema på bloggen min og da få anledning til å sette rettferdighet/urettferdighet inn i en større sammenheng.
Nå er jeg i gang. Verdier skal det bli. Et interessant og krevende tema som gir meg skrivelyst og som krever at jeg setter meg inn i sakene før jeg skriver, – for verdier er ikke noe man tøyser med og tar lett på.
Kjære folk
Før eg går over til eit nytt tema, avsluttar eg skriveriet om haust med eit dikt.
Kjære folk!
Ja, eg har hage.
Dei som vitjar hagen, seier at han er litt fin.
Nei, ingenting gjer seg sjølv, og slett ikkje ein hage.
Kjære folk!
Denne hausten vil eg gjerne lære noko, oppleve noko eg ikkje har vore borti tidlegare og få mogelegheit til å gå ute i naturen.
Sjølvsagt vil eg og sitte inne framfor TV-en og glo, for eg innrømmer gjerne at det er nokre program eg berre MÅ få med meg, elles vil eg kjenne det som om eg går glipp av noko viktig.
Kjære folk!
Mange starter på nytt 1. januar med nyttårsforsetter og forventninger til seg selv om et sunnere liv og bedre vaner. Jeg har følelsen av å få lov til å starte på nytt hver høst. Da er jeg klar for å snu steiner, åpne dører og leite etter bortgjemte skatter. Det ligger mye uopplevd og uoppdaget og venter på meg rundt svingen og over bakketoppen. Det er jeg helt sikker på. Kanskje ligger det noe spennende og glitrer rett borti hogget her. Det får jeg aldri vite hvis ikke jeg er villig til å ta på meg skoa, gå ut og finne det ut.
Kjære folk!
Noe av det som er så fint når sommerferien er over, er at skolen begynner igjen. Jeg tuller ikke! Jeg har alltid likt skolestart. Som barn handlet det blant annet om å være ett år større, kanskje om noen nye klær, om å rydde i pennalet, om lukta av nye bøker og jordbærviskelær, om alltid å ha noe å fortelle og om hyggen ved å sitte sammen med foreldrene sine og legge bind på bøker med ukjent innhold.
Kjære folk!
Når nettene vert lengre, er det eit signal til lauvtrea våre om at no er det snart på tide å gjere seg klare for vinter og kulde. Blada går raskt frå å vekse til neste fase som er alder og død. Men dei tek ikkje farvel før alle dei verdfulle næringsstoffa er transporterte ut av blada og fram til stamma og røtene der dei vert lagra heilt til ein ny vår då det på nytt er bruk for dei som næring til ny vekst.
Kjære folk 