Kjære folk!
Det har hendt at jeg en sjelden gang, når jeg har gjort et valg, har kjent at jeg har fått en liten klump i magen. Hele livet består jo av å ta valg, noen viktigere enn andre, men når det ikke føles godt etter at et vanskelig valg er tatt, – hva betyr det? Jeg har faktisk ikke helt ut forstått sammenhengen før jeg begynte å lese meg opp på verdier. Når jeg kjenner et slikt ubehag etter at valget er gjort, da betyr det sannsynligvis at jeg har gjort eller valgt noe som går på tvers av en av mine egne verdier.
Det vi snakker om nå er personlige verdier og subjektive oppfatninger. Noen verdier er vi klar over at vi har. Disse er som oftest enkle å sette ord på. Andre ganger kan vi oppleve at verdiene er litt uklare. Disse skjulte verdiene styrer oss ubevisst, og gjør at vi gjør som vi gjør og velger det vi velger. Hvor bevisst er du på hva som styrer magefølelsen din?
Jeg har opplevd å sitte å prate hyggelig med folk, og plutselig har jeg ikke visst hvordan jeg skulle reagere. Det skjedde noe jeg mente var galt og lite respektfullt, men før jeg hadde fått tenkt over det, formet ordene mine og funnet nok mot til å si ifra, hadde samtalen gått videre og jeg hadde ikke funnet anledning til å reagere.
Jeg var rett og slett ikke så bevisst på verdiene mine at jeg klarte å si ifra selv om jeg opplevde at samtalen hadde vært vanskelig. For det er vel viktig å stå opp for egne verdier og si ifra når vi ser eller opplever urett, ikke sant?
De siste dagene har jeg tenkt mye på hva som er mine egne verdier. Jeg vil jo gjerne at livet mitt skal gjenspeile de verdiene jeg står for.
Jeg begynte med å kjenne etter hva som var felles for de situasjonene der det var noe som murret, – der det var noe som føltes galt.
Jeg fant ut at hvis jeg opplever at noen farer med sladder og løyn, da ønsker jeg å trekke meg unna. Falskhet gjør meg veldig usikker. Er det da ærlighet som er min verdi? Men den er ganske vrien. Ærlig for enhver pris?
Eller hva med denne: Jeg har sett reklame for ei T-skjorte med denne teksten: «In a world where you can be anything, be kind.»
Er å være snill motsatsen til løyn og falskhet? Kanskje heller vennlighet og godhet?
Det neste jeg spurte meg selv om var hva jeg setter høyest og hva som betyr mest i livet mitt. Først tenkte jeg på familie, men det er jo ingen verdi. Deretter var jeg innom vennskap, men det føltes heller ikke riktig. Jeg falt ned på at nære relasjoner kan være et samlebegrep som virkelig betyr noe. Da blir spørsmålet: Hvilke verdier må være på plass for å skape slike relasjoner? Respekt? Omsorg? Dette er vanskelig.
Det tredje jeg prøvde å tenke grundig over var hva jeg reagerer følelsesmessig på når jeg ser Dagsrevyen. Det var ikke så vanskelig. Da stod to verdier fram svært så tydelig: Rettferdighet og fellesskap.
Kanskje jeg nå er på vei til å finne mine kjerneverdier. Vil i så fall det at jeg har gjort disse verdiene til mine gjøre det enklere å si nei, å gjøre valg, å prioritere?
Har jeg stilt meg selv de rette spørsmålene for å få gode svar?
Jeg visste at dette temaet kom til å bli vanskelig å skrive om, og jeg tok ikke feil.
Har du reflektert over hva du verdsetter mest i livet ditt?
Hilsen fra K-M
Kjære folk 