NYTTÅRSTANKAR

Kjære folk!

No ved nyttårsskiftet kan det for oss alle vere både godt og vondt dersom me tek oss tid til å tenkje litt etter, – og me bør vel gjere det av og til. Etter som eg blir eldre, tek eg meg oftare og oftare i å dvele ved tida som har gått. Eg sender tankar til dei som var her før meg og lurar på om nokon tek imot. Samstundes freistar eg å byggje håp rundt dei som kjem etter, og eg undras om dei kjem til å merke det.

IMG_2021 (1)

Fortsett å lese «NYTTÅRSTANKAR»

HVORDAN GIKK DET EGENTLIG?

Kjære folk!

Da jeg startet bloggen min i september, var det først og fremst fordi jeg ønsket noe å gjøre som ikke var en sånn vanlig litt-gammel-dame-ting. Jeg ville rett og slett ha en uforpliktende  hobby som jeg kunne lære noe av og drive med hjemme når jeg selv ville på dager uten migrene.

Ved årsskifter er det ganske vanlig å utføre en slags oppsummering eller vurdering. Jeg trenger jo slett ikke å skrifte for noen, men jeg hadde likevel lyst til å se hvordan det hadde gått med bloggen min i 2018. Da jeg satte meg ned for å skrive det første blogginnlegget 17. september, hadde jeg satt meg noen vage mål, først og fremst om at dette skulle bli gøy, men i tillegg noe ut fra det jeg hadde lest meg til som smart å gjøre.
Jeg hadde som mål å

  1. ha det gøy
  2. ha hjertet mitt i bloggen
  3. lære mye
  4. fortelle gode historier
  5. bruke bilder
  6. bruke bilder av meg selv
  7. vekke følelser
    I tillegg skulle det
  8. dukke opp dikt av og til
  9. komme lister, for jeg elsker lister
    og
  10. det skulle være minst 25% nynorsk

IMG_1859

Her er min oppsummering:

Fortsett å lese «HVORDAN GIKK DET EGENTLIG?»

DEN VAKRASTE FORTELJINGA

Kjære folk!

Når eg høyrer nokon seie at me må tilpasse julesongane til den tida me lever i, trur eg dei meiner at me ikkje skal syngje så mykje om det som står i juleevangeliet. For meg vil det vere merkeleg, ja svært forunderleg dersom det som handlar om Jesusbarnet skal bli tabu. Kva er det me ikkje har så godt av å syngje om?

IMG_1950
Her er julekrybba mi, sett saman av 24 figurar  (plastleiker, fine steinar, tysk handverk og afrikanske suvenirar).

Fortsett å lese «DEN VAKRASTE FORTELJINGA»

JULEPYNTEN SOM MÅ FRAM

Kjære folk!

Det er slett ikke all den julepynten jeg har som er verdt å felle tårer over hvis den skulle bli borte eller ødelagt. Selv om det er mye fint i «plastikk» made in China, har jeg ikke akkurat knyttet meg til noe av det, og det meste er enkelt å erstatte. Men innimellom finnes det små gullklumper med edelstener på. De glitrer og funkler like sterkt år etter år. Jeg har flere slike, men jeg vil spesielt nevne to.

Ingen av barna mine ble kunsthåndverkere, men jeg er helt sikker på at de ikke manglet hjertelag da de gikk inn i sine tidlige, kreative prosesser.

Fortsett å lese «JULEPYNTEN SOM MÅ FRAM»

SOM FROSTROSENE

Kjære folk!

Det er ikkje alltid berre greitt. Heller ikkje, eller kanskje slett ikkje, er gleda berre glede i adventstida. Her er ei lita førjulskjensle frå rundt heimen min i går. Eg trur på at den aller finaste gleda er den som har molltonen i seg.

Sjølvsagt er det fint
med desse lysa,
men det er trist óg

IMG_1942

Fortsett å lese «SOM FROSTROSENE»

JULEGRØT

Kjære folk!

På hver eneste gård bor det en kortvokst, skjeggete fyr med rød lue. Han har god kontakt med dyrene på gården, og han passer på både på tun og i stall. Han er stort sett usynlig. Da jeg var tenåring, satt jeg like før jul en gang og snakket med bestemora til ei god venninne. Hun fortalte meg at hun hadde sett nissen. Og hvis hun satt helt stille på trammen og fulgte ekstra godt med, kunne det hende at hun fikk øye på den røde topplua hans. Like der borte. Jeg fikk aldri vite om hun tøyset med meg, men jeg tror hun hadde sett ham.

Det er denne nissen som er så glad i grøt. Hvis han ikke får grøten sin, kan han snu opp ned på det meste på gården, så det beste er å gi ham all den grøten han orker å spise.

Jeg er enig med nissen. Det skal være risengrynsgrøt, og det skal være mandel i den.

IMG_1929 (1)

Fortsett å lese «JULEGRØT»