Kjære folk!
Når Sølvguttene synger jula inn på NRK klokka 17:00 på julaften, da skal far ha fått på seg slipset, mor ha tatt av seg forkledet, bordet skal være dekket med de fineste tallerkenene og julefreden skal ha senket seg i stua, men …
… det er jo også mulig at mor har begynnende migrene, stefar har tatt deg minst to i hvert bein og allerede er litt småfull, storesøster har erta lillebror slik at han har låst seg inn på rommet sitt og nekter å komme ut mens den mellomste sitter stille ved juletreet og fikler med mobilen sin. Hun ville jo helst ha vært hos far. Det er bare sekunder før bestefar ringer og forteller at bestemor har havna på legevakta med brukket ankel.
Det har vært stunder da jeg har tenkt at det ville ha vært det beste for alle dersom vi avlyste hele greia. Det ville ha spart mange for mye vanskelig.
Men nå var det altså Sølvguttene som skulle være hovedpoenget. Dette guttekoret ble stiftet allerede i 1940, og består av totalt 130 sangere.
I går kveld var vi på konsert i Oslo Domkirke og hørte nettopp Sølvguttene. Vi var ikke de eneste. I kuldegrader og sur blåst stod folk i kø for å få julestemning. Og kjære folk som de guttene (og mennene) synger. Selv om gjengen min og jeg savnet mange av de kjente og kjære julesangene og nok syntes at det ble i overkant mange ukjente julemotetter, ble det helt klart for oss at jula nærmer seg. Når alle til slutt stod tett sammen og sang «Deilig er jorden», da kom tårene hos meg, – slik det gjør hver gang.
Hilsen fra K-M
Kjære folk 