helse – Kjære folk

Å SJÅ OG BLI SETT

Kjære folk!

No om dagen ser me at folkeretten blir sett til sides og at tap av menneskeliv berre blir ein parentes når høge herrar krigar om makt. Krig er meiningslaust og gamaldags. Krig gjer det vondt å vere menneske.
Eg vel å skrive om slikt som er godt.

Fleire gonger dei siste åra har eg reflektert over kva det vil seie å vere heime. Eg trur at for meg handlar det i stor grad om kjensler. Å vere heime treng ikkje alltid å vere det same som å kjenne seg heime.

Heimen min er ein stad der eg kjenner meg trygg, – og den tryggleiken skal eg aldri slutte å vere takksam for. Eg er også svært klar over at i denne verda vår er det rein luksus å vere så heldig at eg har ei dør eg kan late att, låse bak meg, og kunne vere lei meg, hoppande glad eller rasande i fred for alt anna enn det/dei eg sjølv har valt å ha i heimen min.

Fortsett å lese

LATTER OG KORLEIS STÅR DET TIL?

Kjære folk!

Det hender at eg verkeleg kjenner at eg sakanar sosialt fellesskap, og eg har fundert ein del rundt det i det siste. Her ein dagen kom eg på at når me skal på vitjing til einkvan, eller me er invitert bort til nokon, seier eg ofte at «eg håpar det blir triveleg». Eg har tenkt litt meir på akkurat det og funne ut at den trivnaden har eg jo sjølv eit ansvar for å ta med meg inn til folk når eg går for å vere i sosialt lag.

I dag skriv eg om smil, latter og lurar på korleis me eigentleg har det for tida.

Eg gler meg til irrgrøne, små museøyre. Håpet er verkeleg lysegrønt.

Fortsett å lese

FYSISK KONTAKT, UTAN FASIT OG FYRSTEGONGSOPPLEVINGAR

Kjære folk!

I dag startar eg med ei lita gladmelding til alle som skulle ynskje at dei hadde vore litt meir hippie på 60- og 70-talet. Denne våren kan me trygt kle oss i demin med stor sleng og romantiske skjorteblusar. For hugs: me er store jenter og gutar, og me kan kle oss akkurat som me vil, heilt uavhengig av alder.

Fortsett å lese

Å PAKKE NED OG HJERNESTELL

Kjære folk!

Alle mine laurdagar startar på den same måten: Eg skriv, medan han eg er så heldig å bu saman med, går ned for å koke kaffi og lage frukost.
Då eg sette meg for å skrive i dag, byrja eg å undre meg over kor mange innlegg det har blitt her på bloggen min. Eg fann ut at dette faktisk er blogginnlegg nummer 215. Ikkje verst, tenkte eg då.

I dag handlar det om endring:
– å pakke ned tyder på at noko skal bli annleis
– å stelle godt med hjernen sin er naudsynt for å unngå negative endringar

Fortsett å lese

HELG HEILE VEKA, NOREGSSUMAR NR 2, BOLLAR OG ROMANTIKK

Kjære folk!

I dag er det fastelavnsundag – blant anna. Frå gammal tid var dette kvelden før byrjinga på fastetida, og det var om å gjere å få i seg næring. I dag er det mange som kallar dagen for bollesundag. Faste skal me ikkje, men bollar, det vil me ha. Men før bollefesten tek til, er det tid for ein sundagsblogg.

Fortsett å lese

VAKKERT OG NYTTIG OG STRAM MAGE

Kjære folk!

Eg er både litt forundra og ganske glad for at dei som les bloggen min viser så stor interesse for den prosessen me er midt oppi. Det gjer at eg har noko å skrive om. I dag vil eg difor vise fram litt meir av korleis det no ser ut i det som etter kvart skal bli heimen vår.

Det hender at eg tenkjer på litt anna enn hus og. Her er to små eksempel:
– I Holmestrand har vinteren regna vekk, og eg vil jo helst ha skikkeleg vinter når det er vinter, men det hender at det er vakkert her likevel.

– Sist helg fekk eit oppslag i Dagbladet pulsen min til å stige såpass høgt at eg måtte skrive litt om det. Men fyrst hus.

Fortsett å lese

NY MATPOLITIKK, DIGITALISERING OG NOKO SKJEDDE

Kjære folk!

Allereie 15. august såg eg den fyrste, vesle grågåsplogen flyge over oss her på fjellknausen vår. Sumaren er på hell, men eg gjer alt eg kan for å få med meg den siste slumpen av sumar.
Når eg sit, frisk som ein fisk med nakne føter i graset, har eg ikkje mykje å klage over.

Berrføtt i graset betyr at det framleis er sumar.

Fortsett å lese «NY MATPOLITIKK, DIGITALISERING OG NOKO SKJEDDE»

Å BLI GLAD ATT, Å BLI GLAD I OG Å GÅ TUR

Kjære folk!

God sundag!
23. august er den siste av hundedagane. For ikkje så altfor lenge sidan meinte folk at dersom det kom regn denne dagen, ville det kome til å regne i fire veker.
Her hos meg ser det slik ut i dag, og yr.no seier dette om véret her:

Det ser altså slett ikke så aller verst ut for dei komande vekene, – i alle fall vérmessig.

Fortsett å lese «Å BLI GLAD ATT, Å BLI GLAD I OG Å GÅ TUR»

PERSONLEG FRIDOM I KORONATIDER, STEINBRUER OG Å SNURRE

Kjære folk!
– Kva for ein dag er det i dag?
– Det er i dag, svara Nasse Nøff
– Favorittdagen min, sa Ole Brumm.

Det er ikkje alle dagar det passar å starte med eit slikt A. A. Milne-sitat, men i det siste har eg gledd meg slik til denne dagen at det passar så godt. Det er bloggedag i dag, og det kjennest som veldig lenge sidan sist.

Eg håpar de alle har hatt ein framifrå sumar. Det har eg, og no har eg skrivekløe.
Mange av dei fyrste tekstane mine vil naturleg nok bere preg av slikt eg har opplevd, lest og tenkt desse sumarmånadene. Og kort fortalt kan sumaren min summerast opp med dette biletet: