Å TAPE SYNET

Kjære folk!

Som de fleste andre, har jeg lurt på hva de som er svaksynte ser. Er det helt svart når du ikke ser? Er det i det hele tatt mulig å forklare for en seende hvordan det er å ikke kunne se? Og hvordan er det å se bare litt?
Jeg fant dette sitatet fra Dhita Siauw. Hun er synshemmet, og gir den beste beskrivelsen jeg fram til nå har funnet:

Fortsett å lese «Å TAPE SYNET»

TO SMÅ INTROVERTE

Kjære folk!

Ingen av oss er vel heilt den same heile tida. Eg kan ha svært gode og glade dagar innelåst med nedrulla gardiner og lyset av. Då kan eg ha det fint aleine saman med det som er inne i mitt eige hovud.

Andre dagar kan eg vere så selskapssjuk at eg vil snakke med mat i munnen og tisse med døra open. Då må eg få med meg alt og kommentere det meste.

Fortsett å lese «TO SMÅ INTROVERTE»

EKSTROVERT OG INTROVERT – kan det bli vennskap?

Kjære folk!

Det er så mye snakk om å være introvert eller ekstrovert for tida. Før i tida kalte vi vel den ene typen for sosial og utadvendt, mens den andre var mer stille og inneslutta. Nå finnes det massevis av tester der en kan finne ut hva slags mennesketype en er.

IMG_1876
Mange vil kanskje tro at dette er ei ekstrovert dame …

Fortsett å lese «EKSTROVERT OG INTROVERT – kan det bli vennskap?»

KOMMUNIKASJON UTAN ORD

Kjære folk!

Når eg tenkjer meg om og ryddar opp i tankane mine, kjem eg fram til dette: Eg trur det er slik at dei orda eg seier, viser det eg tenkjer inne i hovudet mitt. Det eg ikkje seier med ord, men med kroppen, hendene og fjeset, det fortel kva eg føler og korleis eg sansar den situasjonen eg er inne i. Eg har og både lest og høyrt mange gonger at denne ikkje-verbale måten å uttrykkje seg på er ubevisst og derfor vanskeleg å styre. Det ubevisste er viktig, er det ikkje?

Ansiktet er visst den kroppsdelen me sender ut mest informasjon med. På ein god andreplass kjem hendene og dernest føtene. Eg har kjent på dette mange gonger, for eg blir både redd og får lågare sjølvkjensle dersom nokon snur seg vekk frå meg. Aller verst er det når folk himlar med augo, og eg oppfattar at det er eg som er årsaken til denne himlinga.

Fortsett å lese «KOMMUNIKASJON UTAN ORD»

FOLK OG TING – hvordan gikk det?

Kjære folk!

4. januar skrev jeg dette:
I de nærmeste ukene har jeg tenkt å sette disse to, folk og ting, opp mot hverandre. Jeg har tenkt å gi dem noen uker hver på bloggen min. (…) Tre uker med mennesker og tre uker med ting. Så får vi se om jeg klarer å følge planen og om det kan bli interessant.»

Nå har disse seks ukene gått, og jeg synes det er spennende å finne ut hvilke temaer som har engasjert mest. (Dette er helt sikkert interessant bare for meg selv, så ikke gidd å lese videre hvis slike oppsummeringer interesserer deg sånn omtrent i ankelhøyde.)

Fortsett å lese «FOLK OG TING – hvordan gikk det?»

HAN EG SÅ GJERNE SKULLE HA GLØYMT

Kjære folk!

Han var ein heilt vanleg, litt eldre mann. Han hadde brune sko med saum oppå ved lissene. Han hadde dokumentmappe. Den var svart og utan hank. Han hadde ingenting på hovudet og ganske buskete augnebryn. Eg vil ikkje hugse denne mannen, men eg gjer det.

Fortsett å lese «HAN EG SÅ GJERNE SKULLE HA GLØYMT»