januar 2023 – Kjære folk

BERRE EIN AUGNEBLINK?

Kjære folk

Eg leita etter eit vakkert ord.
Tidleg ein sundagsmorgon i januar fann eg det.
Eg låg på ryggen inntulla i min eigen dynevarme og høyrde Stein Torleif Bjella synge «om ei ørliten stund» på radio.
Om ein augneblink, tenkte eg, før norsklærarhjernen slo til med substantivbøying; ein augneblink, augneblinken, augneblinkar, augneblinkane.

For eit vakkert ord! Og eg veit jo at det er augneblinkane me hugsar. Alle desse ørsmå stundene som kjem og forsvinn. Ja, blir heilt borte dersom me ikkje legg merke til dei og tek vare på dei.

Onsdag 11. januar nådde solstrålane heimen vår for fyrste gong denne vinteren.

Fortsett å lese

TANKAR VED BYRJINGA AV 2023

Kjære folk!

Eg har det slik at eg kvar desember gler meg veldig til å ta fram adventstjerna og gjere heimen min raudpynta og juletriveleg. I førjulstida er det finare enn fint å stå opp om morgonen, tusle rundt i det svakt opplyste tussmørkret og kjenne på den barnlege forventninga.

Når nyårskvelden er over og me har skåla og hoppa inn i det nye året, kan eg nesten ikkje vente med å rydde vekk englar, nissar og raude ljos. Det skal vekk. Fort! Eg vil attende til kvardagsleg orden og struktur utan borddukar, krimskrams og altfor mange støvsamlarar.

Fortsett å lese

Har etter mange tiår med bustad utanfor Hallingdal, flytta heim att til Ål. Har hatt ei mangslungen karriere i skuleverket. Er kone, mor, farmor og bonus både det eine og det andre.
Kvifor byrjar ei såpass godt vaksen dame å skrive blogginnlegg? Kombinasjonen av å vere grublande, nysgjerrig og skriveglad har skapt eit behov for å ha ei flate å uttrykkje seg på. Derfor er det stor stas når såpass mange finn glede i å lese.
Her er det lite tull og jåleri, men mange tankar om både fakta og fantasi, røyndom og draumar.