Kjære folk!
Nyårskvelden er over.
Saman med gode vener har eg hoppa inn i det nye året.
No har eg krølla meg saman i sofakroken. Det er tid for å nyte dei siste restane av juleraud familieglede og for litt ettertanke og litt framtidshåp, – alt til akkompagnement til Nyttårskonsert og Hoppveke.
Gårsdagens stjernefeiring
Dersom eg skal gjere opp status, kjenner eg på takksemd for små og store ting i det året me har bak oss:
– det viser seg at det kan gå bra sjølv når ein trur at alt håp er ute
– å vere saman med gode vener skapar gleder som varar og varar
– familie vil alltid vere det aller viktigaste
– det er slett ikkje så farleg å bli såpass gammal at det er sju-talet som viser talet på levde tiår
– når einkvan ser at sjølvkjensla krympar og hen bryr seg
– så godt det er å bli mottatt med smil og glede i staden for med skepsis
– tildelte oppgåver som gjer at ein møter nye menneske og kan glede seg til neste gong